Til deg med brystkreft

Etter å ha fått navnet sitt på listen over de som kan stille opp på kort varsel, ringte Rikshospitalet rett før påske og gav henne den etterlengtede datoen til bryst rekonstruksjon.

Det er mye på jobb som måtte ordnes. Jeg blir jo borte hele april. Men, det er helt utrolig – til sommeren er jeg (nesten) tilbake til normalen. Både gruer og gleder meg, for det er jo et stort inngrep og litt «hæssel» i etterkant – men da må jeg tenke på hvor fint det blir etterhvert. For 6 uker siden var jeg nummer 120 i køen, men det hjelper å mase litt og stille seg positiv til å komme på kort varsel.

Sykehuset har vært veldig fleksible med hensyn til prøver som skulle vært tatt i påsken. Prøvetaking ble tatt før påske og ved innleggelse. Så etter en laaaang dag på sykehuset er jeg funnet klar – og nå gleder jeg meg bare egentlig. 

Min historie:
Etter 9 måneders behandling, som inkluderte operasjon, cellegift, stråling og Tamoxifen følte jeg meg som en høne noen hadde kappet hode av og sluppet løs, da jeg en sommerdag i fjor spaserte ut fra Radiumhospitalet. En ting er at man er både fysisk og psykisk utmattet, men det å komme tilbake til et normalt liv er ikke bare å brette opp ermene og tenke positivt. Det er vesentlig å vite litt om hva man skal og kan gjøre for å komme seg videre. Jeg gikk inn i behandlingen som en aktiv, normal 48- åring, og kom ut på den andre siden som en sårbar, engstelig sjel i en gammel, tykk og oppblåst kropp, og jeg var så veldig sliten ….

Ferdig med sykdom
La meg si det med en gang; både Radiumhospitalet og Brystkreftforeningen har mange tilbud. Men, jeg orket ikke å være syk lenger – jeg orket ikke å snakke med noen om kreft, eller være sammen med andre i en gruppe og bidra med noe, eller bare være hyggelig for den saks skyld. Jeg ville ha et sted hvor jeg kunne få svar på alle spørsmålene mine – uten at jeg måtte gi noe tilbake. Bare det å ta en telefon og prate med noen virket overveldende. Jeg er egentlig utadvendt og liker mennesker, men da jeg ble syk reagerte jeg med å trekke meg inn i meg selv. Nedenfor har jeg skrevet en kort status for hvordan jeg hadde det da jeg var ferdig med behandling og hva jeg gjorde det første året, slik at du kan se om du noe av det kan hjelpe deg videre.

Status i fjor
Den første tiden etter behandlingen virket verden overveldende på meg. Jeg klarte ikke å være sammen med mange mennesker samtidig, konsentrasjonen var dårlig og jeg hadde også dårligere hukommelse. Angsten, sorgen, fortvilelsen, tanker om døden – og ikke minst kreftene man bruker på å forsikre andre om at det går bra – alle disse tingene samlet seg i hodet og gjorde livet litt voldsomt. Jeg følte det som jeg var i osteklokke, og at det som skjedde utenfor ikke angikk meg på en måte, livet var som en karusell jeg bare hang med på. Jeg var sårbar og introvert og klarte ikke å delta ordentlig i livet omkring meg før etter flere måneder. Jeg sto på utsiden og betraktet verden, jeg var mer likegyldig til ting enn jeg hadde vært før og hadde ikke lyst til å være med på så mye. Selv om jeg begynte å jobbe 100% bare to måneder etter jeg var ferdig med stråling, brukte jeg lang tid på å fungere mer normalt.

Forandret kropp
Kroppen er blek og kraftløs og har en deigete konsistens. Jeg har lagt på meg over 15 kilo i løpet av kort tid. Cellegift og Tamoxifen setter kroppen i overgangsalder – og i tillegg til vektøkning hadde jeg mye væske. Stråling er jo ikke direkte vondt, men jeg ble fysisk sliten i de ukene jeg holdt på med det. De verste bivirkningene kom egentlig 1-2 uker etter at jeg var ferdig, i form av veldig vondt der man har hatt stråling (som om man har brent seg) – og det var veldig ubehagelig. Det var jeg ikke helt forberedt på. Det var sommer, og jeg kjøpte meg en kjole til å trekke over hodet. Alle klær jeg hadde brukt tidligere var blitt for små. (Da høsten kom ble det et reelt problem – for jeg hadde nesten ikke noe å ha på meg, det gjaldt også skotøy). Det er ikke som når man er frisk og legger på seg noen kilo – det er som å ha kroppen til Michelin mannen.

Jeg har følelsen av å være forspist og solbrent hele tiden (som når huden virker for trang), og det er vanskelig å bevege seg raskt eller gjøre praktiske ting uten å bli veldig sliten. Kroppen verker, det er omtrent som å ha influensa, eller som da jeg fikk cellegift. Jeg var stiv i leddene og klarte ikke å stå på tærne, eller bøye meg for å ta på en sokk. Jeg hadde mye vondt, særlig i korsryggen, men egentlig hadde jeg litt vondt overalt–i perioder også i det brystet jeg har igjen, og da ble jeg veldig urolig for at kreften hadde spredd seg og kommet tilbake. På den siden jeg har fjernet brystet kunne det mange ganger kjennes ut som jeg hadde en ballong i armhulen, armen var vond og det prikket ned i fingrene. Selve arret var også ubehagelig og jeg klarte ikke å strekke armen noe særlig bakover.

Osteopat hjalp meg
En kollega som også har hatt brystkreft anbefalte meg osteopati. Det er det beste jeg har gjort! Osteopaten forklarte at væske i kroppen, spenninger som hadde hopet seg opp, nerver som lå i klem og arrvev der det en gang var et bryst forårsaker mange plager. Jeg var skjev i hele kroppen, ubevisst beskytter man områder som gjør vondt, og jeg var blitt veldig svai i ryggen. Det var en lettelse å komme til noen som kunne hjelpe og som satt ord på hvordan kroppen måtte ha det etter så lang tid i helspenn – og etter en slik behandling den hadde fått. Det var også godt å få bekreftet at smertene i brystet hadde en naturlig forklaring.

Etter en gang hos osteopat sov jeg gjennom en hel natt for første gang på veldig lenge – og mange av plagene forsvant eller ble redusert etter kort tid. Væsken forsvant også litt, særlig i overkroppen, men det tok over et år før ansiktet ble slik det var før jeg ble syk. Jeg var hos osteopat 6 -8 ganger i løpet av et halvt år og det er den beste investeringen jeg har gjort. Jeg begynte hos osteopat et 5-6 måneder etter jeg var ferdig med cellegift og skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere, men jeg vet at noen ikke orker behandlingen før det har gått en stund.

Trening var vondt
Jeg trente en del før jeg ble syk, og var ganske sprek da jeg fikk diagnosen. Under behandlingen gikk jeg tur regelmessig uansett hvilken form jeg var i (bortsett fra et par uker etter et opphold på intensivavdeling). Minst en tur i uken og vask av huset hver fredag var mål jeg satte for meg selv. Jeg begynte med systematisk trening 3-4 ganger i uken 2 måneder etter at jeg var ferdig med strålebehandlingen – og har fortsatt med det hele dette året.

Jeg meldte meg inn i et nytt treningsstudio da jeg skulle begynne å trene igjen – orket ikke å møte alt for mange kjente. Her sto jeg bakerst i salen i flere uker og hadde nok med å koordinere bena – det kognitive hadde helt klart fått seg en smell under behandlingen. Når det var styrketrening orket jeg i lang tid ikke annet enn å løfte stangen – uten vekter. Sakte men sikkert, og da mener jeg sakte klarte jeg å gjennomføre en hel time. For meg var all trening vond, både under og etterpå. Faktisk ble det så ille etter noen måneder at jeg ble anbefalt ikke å trene så ofte – det hjalp.

Nå trener jeg 2-3 ganger i uken. Det har vist seg vanskelig å gjøre veldig mye med kiloene, dessverre. Hvis du reagerer med fedme slik som meg, kan du spise så lite du bare vil, trene flere ganger i uken – og vekten rikker seg ikke en millimeter. I mai begynte jeg på en fettforbrennende kur som viste seg å ha noe effekt, og det var etter 3-4 uker med den at mye av væsken forsvant og ansiktet ble tynnere. Mange kjenner nok kuren fra nettet – jeg legger den ved her hvis du ønsker å prøve.

Nytt speilbilde
Det tok 4 måneder fra jeg sluttet med cellegift til jeg hadde såpass mye hår at jeg ikke følte ubehag med å gå uten parykk. Da gikk jeg til frisør og fikk klippet litt på det lille håret som var. Det var en lettelse å slippe å gå med eget hår igjen. Jeg hatet parykken etter hvert, jeg følte det som om jeg kledde meg ut hver gang jeg tok den på, og under cellegiftkuren var den direkte vondt og ubehagelig. Dessuten ble parykken stygg etter noen måneders bruk også.

Da jeg var ferdig med behandlingen, var jeg i noen uker redd for at håret kanskje ikke skulle gro ut igjen, men jeg synes det var vanskelig å spørre om det. Håret kommer alltid tilbake – men kanskje ikke i samme utgave som det du barberte bort. Jeg fikk krøller – og ikke bare krøller, men skikkelige ”permanentkrøller” som kruset seg over hele hodet. Jeg ble også mørkere enn jeg hadde vært før og håret fikk en annen struktur. Jeg synes ikke krøller var noe ok – jeg følte meg fremmed med min nye frisyre, i tillegg til at kroppen og ansiktet var så forandret. Jeg hadde mistet øyevippene og øyebrynene også. Øyebrynene (som var mørke og kraftige) har ikke kommet ordentlig tilbake – ikke øyevippene heller, selv om det er bedre nå, men det tok over et år! Bagateller? Ja, kanskje for noen, men ikke for meg. Det er tøft ikke å gjenkjenne sitt eget speilbilde.

Plagsomme hetetokter
I tillegg til fedme, verking i muskler og ledd fikk jeg hyppige og voldsomme hetetokter av Tamoxifen. Det første halve året hadde jeg 10-15 hetetokter hver dag og våknet 2-3 ganger om natten, kliss våt og med følelsen av å være stengt inne i en badstue. Etter hetetokten kom frysninger. Jeg satt i stuen med elektrisk vifte og pledd, jeg var enten kald eller varm. På jobben hadde jeg jakken av og på hele tiden. Det er plagsomt, jeg blir svett og ekkel, klærne kleber seg til kroppen og det er ikke noe stas når svetten renner nedover ansiktet på jobb eller i en middag. En gang skulle jeg diskret tørke svetten i ansiktet bort med en serviett – det var bare det at servietten var blå!

Klar for nytt bryst
Det å miste et bryst er så mye mer enn at brystet bare blir borte – det er en barsk opplevelse, både psykisk og fysisk. Da brystet mitt ble fjernet, kom det dagen etter to unge sykepleiere med speil og bandasje for å vise meg hvordan den skulle skiftes når jeg kom hjem. Jeg takket pent nei til speilet og sa at jeg skulle nok se på kroppen min etter 2-3 glass rødvin når sjokket hadde lagt seg. Jeg måtte ta noen lymfeknuter også, og det ble mange uker med strabaser og smertestillende bare for å klare de enkleste ting da jeg kom hjem.

Etter et par måneder fikk jeg bh og løs protese og det fungerer greit – helt til man legger seg om kvelden og tar av seg halve overkroppen. Det første året hadde jeg nok med alt annet, men nå er jeg veldig klar for nytt bryst snart to år etter operasjonen. Per i dag er det imidlertid veldig lang ventetid hvis du skal bruke eget vev til rekonstruksjon – særlig i Oslo. Jeg skal bruke fritt sykehusvalg og se hvor raskt det kan gå – men det blir i alle fall lenge å vente. Veldig kjedelig at det er lang kø på noe som burde vært en del av behandlingen vi får. Stor takk til alle de kvinnene som har stått på barrikadene for dette det siste året!

Status nå
Utad ser det nok ut som jeg har lagt denne opplevelsen bak meg og igjen er en fullgod aktør i tilværelsen. Kroppen er blitt noe bedre, men jeg er fortsatt stiv i muskler og ledd – særlig om morgenen og etter trening. Spensten og styrken jeg hadde før jeg syk har absolutt ikke kommet tilbake. Jeg mangler på en måte kraft til å gjøre noe ekstra, og blir fort andpusten hvis jeg går i trapper eller oppover en bakke. Jeg har ennå ikke et naturlig forhold til kroppen min, jeg forsøker å unngå å se på arret, det er fortsatt helt uvirkelig at jeg har vært gjennom dette og jeg orker ikke å tenke på det mer enn jeg må – det er nok å ta av protesen om kvelden.

Jeg har hyppige hetetokter og frysninger, selv om de har avtatt i styrke, men det tok faktisk over et år før jeg følte at det ikke gikk ut over livskvaliteten, og jeg sliter fortsatt, særlig om natten (men det er til å leve med). Mentalt har jeg fortsatt et stykke å gå, det går fint på jobb, men jeg er ikke lenger så glad og nysgjerrig som jeg var. Jeg trekker meg litt vekk fra venner – er ganske likegyldig til mange ting og trives best hjemme med familien.

Jeg orker mindre enn jeg gjorde før jeg ble syk, jeg er mer trøtt og klarer ikke stress, men jeg ser at det går sakte fremover. Jeg har sluttet med Tamoxifen og begynt på Amorisin – og er veldig spent på å se om kroppen min kan reagere litt mindre voldsomt på den når det gjelder vekt og det å være oppblåst. Jeg har det bra, men er fortsatt som en vingeskutt fugl – og tror kanskje ikke livet blir helt som før igjen noen gang. En slik erfaring vi opplever setter både indre og ytre spor – selv om de blir mindre synlige etter hvert.

Det er meningsløst, uflaks og en erfaring vi meget godt kunne klare oss uten – ikke få andre til å tro noe annet. Ikke fokuser på hvorfor du fikk brystkreft – det er sånn og ferdig med det, spekulerer du for mye kan du bli bitter og miste fokus på å bli frisk. Jeg har valgt å se på det som en øvelse i selve livet som jeg bare må komme gjennom og håndtere så godt jeg kan. For å avslutte med Schopenhauer; « Det er jo en sannhet at det er meget vanskelig å leve, og at det er absolutt umulig å overleve».

Kuren som hjalp meg med kiloene som satt helt fast!
Fettforbrennende kur – eller «kålkur» ( som du finner hvis du søker på nettet). Poenget er at du forbrenner mer fett enn du spiser. Lag din egen versjon og bruk det du liker i suppen, det er faktisk ganske greit å gjennomføre hvis du først har bestemt deg.

Kvinne 50

Grønnsakssuppe
1 boks hermetiske tomater
3 store purrer
2 kylling eller kjøttbuljongterninger med vann
1 pakke mr. Lee nudler (ha gjerne i krydderposen)
1 bunt stangselleri
1 boks grønne bønner eller frosne (franske bønner)
1 grønn paprika
0,8 kg gulrøtter

Slik gjør du:
kutt grønnsakene i små biter og ha dem i kjele, løs opp buljongterninger i varmt vann
hell på tomatene og de andre ingrediensene, hell på vann til det dekker grønnsakene
kok til grønnsakene er møre
krydre som du vil med hvitløk, salt, pepper, persille osv.

Denne suppen kan spises gjennom hele uka (når du er sulten). Spis så
mye du vil. Det er ingen ekstra kalorier. Jo mer du spiser jo mer går
du ned i vekt. Spis den til frokost, lunsj osv.

Drikke:
Juice uten tilsatt sukker (meierienes juice), te (urte-te), kaffe,
skummet melk og VANN, VANN…

Dag 1:
Spis alle slags frukter utenom bananer! Meloner er flotte og
kalorifattige. Spis bare frukt og suppe denne dagen!

Dag 2:
Bare grønnsaker i dag. Spis deg mett på rå, kokte eller boks
grønnsaker. Prøv å spise grønne bladgrønnsaker – salat, spinat osv.
IKKE ris, erter, mais eller tørre bønner. Spis grønnsakene og suppen.
Til middag kan du ta en bakt potet med smør (tilsett gjerne litt
krydder på poteten). IKKE noe frukt i dag !

Dag 3:
Spis så mye frukt, grønnsaker og suppe du vil, INGEN bakt potet. Etter
i dag skal du gå ned minst 2kg.

Dag 4:
Bananer og skummet melk. Spis minst 3 bananer. Drikk så mye melk du
kan i dag. Kroppen trenger potassium, kalsium pluss proteiner, og du
merker mindre sug etter søtsaker. Spis suppe som vanlig.

Dag 5:
Biff og tomater. Du kan spise 280-560 gram biff og 4 tomater i dag.
Spis suppen minst 1 gang i dag.

Dag 6:
Biff og grønnsaker. Spis så mye du vil av biff og grønnsaker i dag.
Spis suppen også. Spis biff og masse grønne grønnsaker. INGEN potet.

Dag 7:
Brun ris (helsekostbutikk og meny), juice UTEN sukker, og grønnsaker.
Spis deg mett og husk å spise suppen. Bland kokte grønnsaker i risen
hvis du vil.

Etter dag 7 skal du ha gått ned 4,5 til 7,7kg. Ikke gå på dietten
igjen hvis du har gått ned mer enn 7,7kg! Da må du vente 2 dager før
du begynner igjen.

Du kan bruke dette programmet så ofte du vil. Du renser systemet for
toksiner og får en følelse av god helse.

Ikke drikk alkohol før minst 24 timer etter at du har avsluttet
dietten! Dette pga fettsamling i kroppen.

Denne dietten påvirker folk forskjellig. Etter 3 dager vil du få mer
energi enn da du begynte. Så lenge du ikke jukser! Etter noen dager kan
du merke forandringer i fordøyelsen. Ved forstoppelse kan du spise en
kopp med «brand» eller annen fiber. Selv om du drikker svart kaffe med
dietten, vil du føle mindre behov etter koffein etter dag 3.

Suppen kan du spise når du er sulten under de 7 dagene. Spis så mye du
vil, husk – jo mer du spiser av den jo mer fett forbrenner du!

Du kan spise grillet, kokt eller bakt kylling i stedet for biff.
ABSOLUTT ikke skinn på kyllingen. Grillet fisk kan brukes i stedet for
biff, men bare en av biff dagene. Kroppen trenger proteinet man
får av biff.

IKKE, IKKE, IKKE
Brød, alkohol, kullsyreholdige drikker (inkludert lett-brus, Farris osv.) eller stekt mat utenom biffen!

GJØR, GJØR, GJØR
Drikk masse. Minst 6-8 glass vann pr.dag. Pluss en kombinasjon av
svart kaffe og te (uten sukker), juice (uten sukker), tranebærjuice og
skummet melk.

Denne dietten kommer fra «SACRED HEART HOSPITAL» og brukes av
hjertepasienter for å gå ned i vekt før kirurgi. Den er utarbeidet av
spesialister og ernæringsfysiolog.

 

Kommentarer

4 thoughts on “Til deg med brystkreft

  1. Pingback: Nytt bryst på 1-2-3 | Kreftkamp

  2. Bente Larsen says:

    Hei. Jeg vil bare si tusen takk for at du ordlegger deg slik som du gjør… jeg kjenner meg igjen i det meste… Ble brystoperert i fjor, og ferdig med cellegift i januar… Jeg skal ha 2 nye bryst, men fikk beskjed at det må gå minst et år etter siste cellekur… Men det blir vel en spennende tid framover… Jeg har gått opp 8-10 kg og prøver desperat å få dem av igjen… men ingen ting nytter.. Har tenkt å prøve noe som heter C9, som skal være efektivt… men har også lyst å prøve den suppa som du la ut.. men jeg må bare kutte ut tomater for det klarer jeg ikke…
    Tusen takk igjen..
    Bente50

Legg igjen en kommentar