Tid for å tenke nye tanker?

For nøyaktig 4 år siden, sommeren 2013 begynte jeg å føle meg dårlig. Jeg hadde null energi og jeg skjønte ikke hvorfor. Men jeg pushet meg til å jobbe, ja for det hadde jeg lært meg selv etter mange tøffe år – aldri gi opp, være sterk, kjempe, ha viljestyrke… En blir sliten av å være så sterk hele tiden. 

Kreftdiagnosen kom. Brystkreft med spredning til lungene. Uhelbredelig kreft. Ingenting å gjøre. Holde meg i live lengst mulig ved hjelp av cellegift. Høyre bryst ble fjernet, 6 cellegiftkurer og stråling ble gitt. Jeg forsto raskt at en slik fortsettelse ville bringe døden til meg fortere enn jeg ønsket. Jeg hadde allerede kjempet så mye i livet mitt, skulle jeg fortsette denne kampen?

Jeg la ned boksehanskene og fokuserte på å leve et helhetlig godt liv.

Resultat: jeg har vært kreftfri i tre og et halvt år.

Livet mitt er fantastisk! I skrivende stund pakker jeg for å flytte til Santorini i Hellas. Jeg selger og gir bort alt, og drar. Mari Boines låt: ”Today starts now” fyller stua. I dag starter nå.

I august flytter jeg til vakre Santorini i Hellas. Jeg vil virkeliggjøre mine drømmer.

Hvert øyeblikk, hver dag så har vi valg om hvordan vi vil leve våre liv. Også med kreften, mener jeg vi har valg. Om vi skal la kreften ta overhånd, om vi skal ”slutte å tenke” i det vi får en kreftdiagnose – eller om vi skal søke muligheter, det er vårt valg. Jeg forstår at mange synes jeg er rar, at jeg kan leve slik jeg gjør med en slik diagnose, men det er mitt valg.

For meg er dette helt naturlig. Jeg lever i pakt med moder jord og universet. Jeg kommuniserer med åndeverdenen. Jeg manifesterer det livet jeg ønsker. Jeg kombinerer det å søke kunnskap og sette det i live – spise rett, passe på min kropp, leve uten stress osv. Samtidig så følger jeg min intuisjon, det jeg blir guidet til å gjøre. Slik lever jeg – i kunnskap og spiritualitet. Om vi sjekker litt så er det mange rundt i verden som er blitt friske ved å følge de samme metodene. Men det enkleste er å lytte til legene, ja for de har vel fasiten? Det er vi lært opp til.

Det som har blitt fremtredende den siste tiden for meg er behovet for:

Ro

Varme

Sjø

Starte senteret jeg drømmer om

Leve i kjærlighet

Leve i «abundance» («et rikt liv»)

Hjelpe så mange mennesker som mulig i dette livet…

Så da gjør jeg det fordi ”Action speaks louder than words”.

Hvorfor er det slik at så mange tror at kreft ikke er mulig å kurere? Hvorfor er det så mye frykt rundt kreft? Hvorfor legger vi livet i hendene til legemiddelindustrien?

Legemiddelindustrien som har ganske mye å tape hvis det viser seg at det fins andre metoder å bli frisk fra kreft på.

For ikke å snakke om uhelbredelig kreft – en diagnose som gjør at veldig mange legger seg ned og gir opp. Hva skjer når vi gir opp? Jo – jeg mener at vi manifesterer livet vårt hele tiden.

Den som vil bli sinna for det – vær så god, jeg står for det.

Jeg har fått slengt mye ufint til meg disse årene, det aller meste har jeg slettet så ikke mine barn, familie og venner skal se det. Jeg husker ei skrev at jeg fant opp diagnosen min, at det var fake, så jeg kunne bare forberede meg på å dø snart. En annen skrev at jeg var grusom som mente at det var folks skyld at de fikk kreft. I dag klarer jeg å sende kjærlighet de gangene slikt dukker opp, men det har vært mange tårer – for alt jeg vil er å hjelpe, gi nye perspektiver, gi håp… Det har kostet.

Heldigvis trenger jeg ikke lenger å bli likt av alle. Det har vært tøft å stå i front i kreftsaken. Det er ikke tøft lenger. Nå bryr jeg meg ikke. Jeg bare er. Meg. Jeg har byttet navn fra Linda til Iisa (nei ikke Lisa, men IISA). Jeg flytter til Hellas i august.

Lite vet jeg hva fremtiden bringer, men jeg er ganske så sikker på at sjansen for at jeg forblir kreftfri er mye større ved å leve livet jeg ønsker å leve.

Om det inspirerer andre er det supert!

Så får de som er på en annen kanal skrive og si det de ønsker. Det sårer meg ikke lenger. Prisen å betale for å ha andre meninger er ikke så høy mot den gevinsten det gir når jeg ser at jeg gir noe til andre som hjelper.

Så, jeg er gjerne en outsider. Kanskje en dag, så vil det være helt naturlig at mennesker som får kreft kan bli friske helt naturlig. En dag håper jeg cellegift er noe vi kan se tilbake på å si: ”Tenk at mennesker fikk dette!”. Ja for det har faktisk skjedd med mange andre ting her på jorda – en utvikling. Det som før var naturlig er helt utrolig å tenke på nå, at det var slik.

Jeg lever som frisk. Jeg er frisk.

Jeg ønsker deg som leser dette alt godt på din vei.

Om du ønsker å se mer av det jeg gjør, så kan du få gratis inspirasjon av meg på Facebook blant annet. Tirsdager kl. 08.00 snakker jeg om helse på fb-live (sommerferie nå, men er på igjen fra 10.august) Jeg sender Live mandag til torsdag hver uke med forskjellige temaer. Ta gjerne en tur innom om du er nysgjerrig!

https://www.facebook.com/iisaunstuckingpeople/

IISA

Les tidligere innlegg fra IISA:

Kreftfri og lykkelig

Kommentarer

Legg igjen en kommentar