Styrkedråper

Hva leser eller hører du på for å finne styrke, mot og håp?

Her er diktet som traff Aslaug Ravnevand rett i hjertet. Hun var en av de første som skrev innlegg på Kreftkamp. Les hennes innlegg som ble skrevet i januar 2013.

Ulendt sti

Sti’n te verdens ende
Vi syns vi kunne gå til verdens ende
og visste åssen åra ville bli,
da livet pluts’lig svinga av fra veien
og tok en kronglete og ulendt sti.
Der stengte fjellet steilt på alle kanter.
Da sa du stille: vi kan klatre, vi.
Vi føllte kronglesti’n langs bratte stupet
Og ingen a’oss torde se i djupet.

Nå har vi følt den bratte trange stien
Med stup på siene i mange år.
Det kan nok hende vi misunner andre
den strake landeveien der de går.
Det ser så lett ut, men en veit jo aldri
og krongelsti’n vår har blitt veldig vår.
Det var den sti’n vi fikk, det hjælper ikke
å følge andres glatte vei med blikket.

Og vi har lært å ikke sture over
den rette veiens rike blomsterflor,
for det gror blomster også langs med sti’n vår
og gleden over den er like stor,
ja kanskje større, for de er så skjeldne,
en må se nøye for å se de gror.
De ligger skjult blant visne bla’er
men dufter ekstra sterrt på fine da’er.

La gå at de kan komma vonde ti’er
Da sti’en vår kjennas vanskelig og bratt,
men den har lært oss at det vokser blomster
på både slåpetorn og nypekratt.
Og ingen ting i verden er så vakkert
som nyperoser i ei sankthansnatt.
Og når vi sitter sammen kan vi kjenne
at også vår sti når til verdens ende.

Margareth Skjelbred

Bilde: Karianne Bakken

Karianne Bakken

Kommentarer

Legg igjen en kommentar