Storsatsing på bedre kreftbehandling

Et omfattende forskningsprosjekt skal kartlegge genfeil i flere tusen pasienter. Målet er å utvikle behandling som er bedre tilpasset den enkelte pasient.

Alle former for kreft starter med genfeil, det vil si mutasjoner, i DNA-et i vanlige celler. Men ingen kreftsvulster er like. Hver krefttype har en rekke undergrupper som kjennetegnes av ulike mutasjoner. Fordi mutasjonsprosessene er tilfeldige vil alle pasientene ha forskjellige mutasjoner.

Foto: Elin Fugelsnes

– Årsakene til kreft er mye mer komplisert og sammensatt enn vi har trodd, sier Ola Myklebost. (Foto: Elin Fugelsnes) Likevel får mange kreftpasienter samme behandling. Mens behandlingen har god effekt på noen, opplever andre bare en liten effekt. Enkelte er kanskje så uheldige at de bare får bivirkningene.

– Et grunnleggende problem er at de ulike gruppene pasienter ikke er godt nok definert. Årsakene til kreft er mye mer komplisert og sammensatt enn vi har trodd, sier Ola Myklebost som er forsker ved Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo.

Kartlegger hvert eneste gen

Myklebost leder et omfattende prosjekt som er finansiert både av Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet og Biotek2021 i Forskningsrådet. Ved hjelp av genomsekvensering skal forskerne i første omgang kartlegge genfeil i pasienter med åtte ulike kreftformer: føflekkreft, brystkreft, tarmkreft, lymfom, prostatakreft, sarkom, leukemi og myelomatose. Etter hvert vil flere studier legges til.

– Vi vil finne ut hvilke mutasjoner som kjennetegner de ulike kreftformene, og hvilken effekt mutasjonene har. Det er et nødvendig utgangspunkt for å kunne utvikle persontilpasset behandling i langt større grad enn i dag, sier Myklebost.

Med seg på laget har han forskere og leger fra alle helseregionene i Norge. I utgangspunktet skulle forskerne kartlegge 1000 gener fra hver pasient, fra både blod og svulst. Nå er planene utvidet, og forskerne skal se på alle genene, det vil si rundt 22 000.

Foto: Elin Fugelsnes

Maskinene som kartlegger gener, blir stadig raskere og billigere å bruke. Sammen med blant andre kollega Leonardo Meza-Zepeda (t.v.) skal Ola Myklebost studere alle genene til flere tusen pasienter. (Foto: Elin Fugelsnes)– Det utvikles stadig nye maskiner som kan kartlegge alle mutasjoner på én gang, og de blir stadig billigere å bruke. Nå koster det bare dobbelt så mye å kartlegge alle genene. I tillegg har vi en ny maskin som arbeider ti ganger så fort. Det vi nå planlegger ville ikke latt seg gjøre med den maskinen vi kjøpte for bare tre år siden, forteller Myklebost.

Mange ulike undergrupper

Flere studier har de siste årene vist at vi ikke lenger kan betrakte én type kreft som en og samme sykdom. For eksempel har Anne-Lise Børresen-Dale og samarbeidspartnere vist at det finnes minst ti ulike typer brystkreft.

Myklebost trekker fram lungekreft som et eksempel på en krefttype der det er tatt i bruk persontilpasset behandling.

– Der undersøker man nå bestemte mutasjoner i kreftgener som legger til rette for målrettet terapi. I rundt ti prosent av svulstene finner man en mutasjon som gjør dem følsomme for en medisin utviklet for å blokkere nettopp denne signalveien. Blant disse spesielt utvalgte pasientene får man god effekt, forteller Myklebost.

– Dessverre er det så mange ulike mutasjoner i cellene i svulsten at det som oftest finnes kloner som ikke er følsomme, og som derfor overtar, slik at effekten av medisinen avtar etter en stund, fortsetter han.

Viktig for sjeldne kreftformer

Hittil har det vært vanlig å velge medisiner og behandling ut fra hvilket organ som er rammet av kreft. Men det viser seg at mange genfeil går igjen på tvers av kreftformer. Det gir grunn til optimisme, mener Myklebost.

Det kan være spesielt viktig med tanke på sjeldne kreftformer, som det er lite lønnsomt for legemiddelindustrien å utvikle behandlinger for.

– Ved å finne fellestrekk med kreftformer som det finnes legemidler for, kan vi kanskje få nye behandlingsmuligheter. Fordelen med å bruke legemidler som allerede er i bruk på én type kreft, er at man vet hvilke bivirkninger de gir, sier Myklebost.

Skreddersydd behandling for alle

Fortsatt vet ikke forskerne hvilke mekanismene som driver mange av kreftsvulstene. Og når de finner mekanismene, må det utvikles medisiner tilpasset akkurat de genfeilene. Foreløpig er slike målrettede behandlinger bare tilgjengelige for et fåtall av pasientene, og kostnadene er store.

Det er også mange tekniske, etiske og juridiske utfordringer som må løses før individtilpasset behandling blir standard i helsetjenestene.

– En av de store utfordringene er hvordan man skal få dokumentert effekten av en behandling som passer til så få pasienter. Klassisk utprøving med store antall randomiserte pasienter blir umulig, påpeker Myklebost.

Han er likevel optimist.

– I løpet av de nærmeste årene vil diagnostikken bli stadig bedre og mer spesifikk. Jeg tror genomsekvensering av kreftsvulster i moderat skala vil bli kostnadseffektivt og rutine i framtida, sier han.

Kilde: Elin Fugelsnes, Forskningsrådet

 

Kommentarer

Legg igjen en kommentar