Perspektiver i livet mitt

Jeg fikk kreftdiagnosen KML (kronisk myelogen leukemi) høsten 1991.

Som så mange andre med alvorlig diagnose opplevde jeg en bråstopp i livet. Fra å leve et aktivt familieliv med mann og tre barn i alderen 5, 10 og 12 år gikk døgnrytmen over i noe helt, helt annet.

En hel familie måtte omstille seg og det ble et år med utredninger og søken etter donor for å gjennomføre benmargstransplantasjon som eneste reddende behandling. Alt gikk etter planen og det norske helsevesen leverte på alle områder. Jeg er dem dypt takknemlig.

Roen til å tenke
Årene har gått og jeg ble ved relativt god helse. Familielivet fikk en knekk og som mange andre har opplevd så ble det en skilsmisse som utvei. Men jeg kom ut i arbeidslivet 100% , tok etterutdanning ved siden av full jobb og tre barn i hjemmet.

Gjennom alle disse årene har det vært viktig å sette seg ned og finne ro til å tenke. Finne perspektivene i livet som det heter. Ofte har jeg begynt tankeprosessen med «så var det sånn det ble». Og ut fra det lagt planer for veien videre.

Mange av oss med en alvorlig diagnose vil gjennom tunge behandlinger kjenne på sorg og tap av helse som et nederlag. Vi kan i lange perioder ikke være de menneskene vi aller helst vil være. Det krever mye omstilling og energi å kjempe for livet, når det kreves.

Naturen som medisin
Tidlig skjønte jeg at naturen alene kan være god medisin. Og jeg begynte systematisk å bruke den hver gang jeg kjente behov for påfyll av energi.

SANYO DIGITAL CAMERA
Det faste innslaget hver sommer er reveunger som kommer innom for en godbit. Da blir de fort ganske tamme og oppfører seg som om de hører til huset!
SANYO DIGITAL CAMERA
Mikkel på besøk

Etter flere år kom ettervirkningene av behandlingen med så mange bivirkninger at jeg måtte ut av arbeidslivet. Stress er i dag min største fiende og det har vært, og er, en lang omstillingsprosess. Min person var ikke slik at ting skulle gjøres langsomt. Jeg har alltid likt å engasjere meg. Være med i samfunnet og gjøre en forskjell. Det kan jeg fremdeles, men i et helt annet tempo, og jeg trenger å hvile mellom slagene. Jeg må forstå at kroppen min ikke har samme fysiske alder som folk på samme alder som meg. Og det er helt greit.

Jeg må bare sette meg ned av og til og minne meg selv på det!

Min egen vei
Uansett så har jeg aldri en dag tenkt at de mange utfordringene ikke skulle kunne takles. Mitt motto har alltid vært «sten på sten». Og det kan brukes på alle områder. Det som er godt for meg er ikke nødvendigvis like godt for andre. Det gjelder å finne sin egen vei å gå.

«Så var det sånn det ble» – Ja livet fikk en annen dimensjon. Og jeg lever slett ikke noe dårlig liv. Det er viktig for meg å finne kvalitet i dagene. Jeg kjenner at våren nå kribler i meg og jeg lengter etter å komme ut i naturen. Oppleve verden. Være med så lenge jeg kan.

Leve livet
Snart legger jeg ut på en tur i Europa med Orientexpressen fra Wien til Istanbul. Gjennom flere land jeg aldri har vært. Jeg skal stoppe flere steder, bo på hotell og spise god mat. Kjenne at jeg lever. Hjemme igjen tar jeg bilen, kjører til Bergen og om bord i Hurtigruta. Neste stopp er Lofoten. Der har jeg bygd meg hus på en eiendom helt nede i sjøkanten. Her blir jeg hele sommeren og høster av en natur som er helt unik. Livet kan leves på tross av nederlag og tap. Med nye perspektiver!

Mitt råd til andre
Husk at livet består av flest hverdager. Da er det viktig at man finner tid til å leve ut drømmer. Finner rom til egne behov. Slik at perspektivene blir en del av din egen følelse av å leve et verdig liv, på tross av motgang og nye utfordringer.

Reidun Kristine Pettersen

 

Kommentarer

6 thoughts on “Perspektiver i livet mitt

  1. Marianne Storli says:

    Kjære Reidun Kristine, så fint du skriver. Jeg er midt i kreftbehandling nå, og kjenner meg så utrolig godt igjen i det du beskriver. Jeg er heller ikke flink til å gjøre tingene langsomt, og jeg tenker mye på hvordan hverdagen min blir når jeg blir "frisk". Jeg prøver å forberede meg så godt som mulig, men jeg vet jo ikke hva fremtiden bringer. Uansett så er det viktig å finne perspektivene i livet, roen i hverdagen, ta utfordringene når de kommer og gjøre det beste ut av det man har. Ønsker deg masse lykke til videre i livet. Klem fra meg

    • Einar Andresen says:

      Kjære Marianne som jeg ikke (som jeg vet) kjenner! Håper du har likemenn å snakke med, folk som selv har vært i krigen. Noe av det viktigste jeg lærte da jeg sloss mot lymfekreft 1994-96, var at jeg måtte være mer snill mot meg selv, gjøre flere ting rett og slett fordi jeg hadde gledeav det. Farlig å gi råd, særlig till en jeg ikke kjenner, bare et forsiktig lite spm: Har du vurdert å gi litt katten i forberedelser nå som du er midt i kampen? Gode hilsener fra Einar Andresen, som kjenner Reidun, og som har gitt beskjed om at jeg kan brukes av folk som har bruk for en solskinnshistorie i kampen sin

    • Marianne Storli says:

      Takk for veldig hyggelig melding Einar, og takk for at du byr på deg selv. Det setter jeg veldig pris på. Jeg er en av de heldige som har et kjempe godt nettverk, og jeg har kommet i kontakt med flere likemenn etter at jeg fortalte om min kreftdiagnose. Jeg gir nok litt katten og tenker ikke så mye på forberedelser som det kanskje høres ut som, men jeg er nok mer en person som liker å være så godt forberedt som mulig i alle tenkelige situasjoner. Akkurat denne situasjonen har jeg jo ikke helt kontroll over, så jeg nyter dagene så godt jeg kan, er super optimist av natur og gjør det beste jeg kan for at dagene skal bli så gode som mulig for meg selv og alle rundt meg. Det er det som gir meg glede i hverdagen, og av glede får man også styrke :-). Senskadene må jeg ta når de kommer uansett. Syns det er supert at du står frem med din solskinnshistorie. Det er jo så mange av dem, men dessverre ikke så mange å lese om, og det er de vi trenger. De gir jo virkelig håp og styrke til oss som står midt i det :-). En stor hilsen fra meg til deg 🙂

  2. Bjørn Tolpinrud says:

    Ja Reidun, du er en kvinne, som står der som en staur, rak og rett, stolt og sterk, selv om det blåser fra alle kanter.
    Du er en stor ressurs for Margen, foreningen for oss som er benmargstransplantert, som leder av foreningen og en stor likemann, som er flink til å dele dine erfaringer mad mange. Glad for å ha hatt muligheten til å bli kjent med deg i mange år, og vet hva du virkelig står for. Stolt av deg!

Legg igjen en kommentar