Mørket fanger

Av alle mørke steder et menneske kan forville seg,
er ens eget mørke indre det stedet man skal passe seg for.
Man skal vite at det er der.
Man skal utfordre det, gjøre seg kjent med det,
men man skal være varsom for ikke å bli fanget i sitt eget mørke.
Det er du og dine tanker som bestemmer om du lar deg fange eller ikke,
og det er det som gjør alt så farlig.

Verdens Ende

 

Jeg skal ta deg med inn i mitt indre mørke.
Selv om min sykdom ble oppdaget raskt,
selv om jeg har gode odds,
selv om behandlingen så langt har gitt ønsket effekt
og jeg har kun positive ting å ta tak i,
har også jeg mitt mørke indre.
Jeg kan ligge i sengen å kjenne på hvor sliten kroppen er.
Kjenne at det verker i ledd og at musklaturen er øm.
Jeg føler en slags frustrasjon bre seg i kroppen.
Hvorfor må jeg ha det sånn?
Hva har jeg gjort for å fortjene dette?
Uten at jeg merker det, har det mørke satt sin første krok i meg.

Jeg kjenner på kvalmen.
Den ekle følelsen jeg har hver gang jeg svelger,
følelsen av å nesten brekke meg.
Maten som smaker dritt,
som jeg ikke kan svelge selv om magen skriker etter mat.
Hvorfor må JEG ha det sånn?
Kan jeg ikke få et pusterom?
Det mørke fester nye kroker i meg.
Jeg prøver å tenke på at det kun er to kurer igjen,
men i det jeg tenker på ordet «kur» brekker jeg meg nesten.
En ny krok fester seg.

Jeg hater at jeg våkner svett om natta i ei våt seng.
Jeg føler at det stinker av meg.
En ny krok fester seg.
Jeg hater at jeg må skifte på nytt,
en time etter at jeg kom ut av dusjen.
Ny krok fester seg.
Jeg føler at det stinker.
jeg føler meg giftig.
Ny krok…
Det mørke har tatt kontrollen over meg.
Som en marionett styres jeg av mitt eget mørke.
Jeg hater meg selv…

Heldigvis har jeg et våpen.
Viljen til å leve et liv.
Livslyst
Min livslyst er formet som en saks.
Den er sylskarp, og kutter mørkets tråder lett.
Jeg gir meg i kast med å frigjøre meg selv fra mørkets tråder.
Kutt for kutt slipper det mørke taket i meg.
Jeg tar tilbake kontrollen.

På avstand ser jeg det mørke stå der.
Trådene henger tomme, rett ned.
Det ble ingen fangst denne gangen.
I hånden holder jeg saksen.
Livslysten.

Per Roger Bekken

IMG_0084KK

Foto: Per Roger Bekken

Se utstillingen Dysfori/Eufori til Per Roger Bekken i Kreftforeningens lokaler i Tønsberg frem til 2. april og i Kreftforeningens lokaler på Hamar fra 6. – 26. april. Deretter står Bergen, Oslo og Trondheim for tur. Nordic Light  galleri i Kristiansund følger i september.

Artikkel om Per Roger Bekken i Arbeidets Rett

Kommentarer

4 thoughts on “Mørket fanger

Legg igjen en kommentar