Mamma har kreft

Noen ganger føles livet utrolig tøft og veldig urettferdig… Noen ganger er det faktisk som et stort svart hull har slukt alt, og det er ingen utvei – ingen lys der i det fjerne. 
 
Jeg er nok ikke den eneste her i verden, det vet jeg – likevel, det er faktisk så vanskelig å sette ord på de følelser som går gjennom kroppen min hvert eneste minutt, hver eneste time og hver eneste dag for tiden, at jeg velger å skrive det ned. Det blir min måte å få ut det jeg har av tanker og ikke minst mine ord til min kjære mamma som igjen kjemper mot kreft. 

Når sant skal sies, ingen fortjener å få kreft, ingen fortjener smerte eller sykdom – men det er noen mennesker som fortjener bedre enn å oppleve slik belastning i livet. Mennesker som gjerne gjennom hele livet, kun har bidratt til at alle andre rundt seg har det bra, og da veldig sjeldent ofret en tanke på seg selv. De fortjener ikke et slikt helvete. De skulle blitt hedret og hyllet. Min mor er blant disse menneskene!

Kreft rammer hardt
I dag rammes mange mennesker over hele verden av kreft, både som pasient og pårørende. Kreft er blitt en folkesykdom i Norge, og det rammer hardt! Vi går gjerne rundt i hverdagen og tenker «Det skjer ikke oss» – «Det skjer ikke meg». Jeg har tenkt dette mange ganger, inntil for to år siden…

Vel vitende om at min mor skulle undersøkes for noen klumper i det ene brystet, valgte vi likevel å reise til Spania på sommerferie sommeren 2012. Det var sikkert bare noen fettklumper tenkte jeg. Noen få dager ut i sommerferien får vi telefonen vi aldri hadde tenkt skulle komme… «Din mor har brystkreft og de skal i gang med behandling snarest» – Verden falt sammen, det var som om hele universet eksploderte. Hvordan kunne dette skje?

Fra vondt til verre
Min mor, så sterk som hun er, kastet seg ut i kampen mot kreften og kjempet hardt med tøffe cellegiftbehandlinger i lange uker og måneder. Håret falt av. Kroppen ble svekket. Men smilet forsvant ikke, latteren forsvant ikke, gleden av å hjelpe forsvant aldri! Ikke en eneste gang hørte jeg at hun klaget over sykdommen sin! Jeg skammer meg over at jeg syter bare jeg får en flis i fingen! Jeg skal aldri mer klage over en slik bagatell!

Månedene gikk, året gikk – sommeren 2013 kom og meldingen kom, mamma var kreftfri! Det ble feiret med fantastiske dager på landstedet i Hervik og vi så videre på livet med all mulig kraft og glede. Tiden gikk, mamma ble bestemor, noe hun hadde gledet seg til hele livet. Vilde ble en gledesspreder fra dag 1 og det er hun enda!

Tiden etter kreftbehandlingene var hard, mamma var tydelig svekket av cellegift og tøff behandling. Det at de hadde fjernet flere lymfeknuter i armhulen gjorde det heller ikke noe bedre. Kroppen ble aldri slik den var. Likevel fikk hun jobbet med det hun elsker; blomster. Det skal sies at min mor har vært gjennom flere operasjoner også før kreften, og likevel har hun kjempet seg videre i livet. Denne gangen merket vi at mamma hadde vondt, og vondt ble bare verre.

Tiden gikk, vinteren kom – og vinter ble til vår. En ny rutinemessig sjekk ble gjort, noe stemte ikke, noen lymfeknuter gjorde ekstra vondt og måtte sjekkes. Den planlagte sommerferien sammen med mamma og pappa i Spania måtte legges på is, mamma måtte sjekkes nøye om det var et tilbakeslag av kreft. Brystkreften som hun hadde i 2012 var nå blitt brystkreft med spredning, og denne gang var det virkelig ille. Nok en gang falt verden i grus, denne gang føltes det virkelig som om universet eksploderte og den verste angsten bred seg gjennom alt jeg hadde av ben og marg.

Den følelsen det er av å se min kjære mor så syk kan ikke forklares med ord, det å se min mor motta beskjeder – at legene faktisk ikke kan gjøre noe særlig mer for henne.. og at hun aldri blir frisk, kan ikke forklares med ord. Mamma SKAL ha mange år foran seg, som mor – bestemor og oldemor! Hun er bare 52 år gammel!

Kjære mamma,
Du er helt unik, og du skal vite at jeg er ikke den eneste som både tenker og sier dette. Du er helt spesiell, du har en evne til å komme deg gjennom alt – og du klager aldri! Kundene på blomsterbutikken elsker deg, de beundrer din kunnskap om blomster.. de kjører fra hele distriktet for å handle hos deg! Alle rundt deg vet å sette pris på hvordan du er som menneske, du hjelper til med alt du kan, og det du ikke kan – det lærer du.

Jeg har ikke vært den enkleste av dine 3 sønner, det vet jeg – vi har hatt våre krangler og diskusjoner.. men du skal vite dette – jeg kunne aldri tenkt meg en annen mor. For meg er du en gigantisk bauta og jeg er så stolt over deg!

Kjære mamma. Jeg vet at du ikke vil at vi skal være engstelige, jeg vet du tenker på pappa og jeg vet du tenker på oss og hvordan vi skal takle dette. Men jeg lover deg, vi skal klare dette sammen, hele familien! Tiden fremover skal vi nyte og hver dag som kommer skal vi hylle.

Mamma, jeg er så utrolig glad i deg.

Espen Tjøstheim Eik

Innlegget er fra bloggen til Espen

Kommentarer

20 thoughts on “Mamma har kreft

  1. Kristel Jalango says:

    Så fint skrevet!! Du treffer meg på mange måter! Jeg er selv mamma til 2 flotte barn,på 5 og 12 år +en bonusbarn på 10 år. Jeg har lymfekreft, var friskmeldt i august i år og fikk tilbakefall i oktober, med spredning til skjelettet. Det finnes håp å bli helt frisk, men veien dit er tøft og føler at framtiden er usikker.. Tenker mye hva barna føler og tenker, og da var det godt (vondt) og lese om deg kreft er urettferdig og rammer hele familien! Klem fra meg

  2. Åse Eline Bech Dyngen says:

    kjære Espen, dette er så sant, og så ærlig og flott skrevet 🙂 Familie betyr alt for henne og vi skal alle være der og sloss oss gjennom dette . Sitter med tårer i øynene her jeg sitter, men smiler litt gjennom dem . Jeg vet hun er så heldig å ha flotte barn,svigerbarn og barnebarn, for å ikke glemme en kjempeflott ektemann som hjelper henne gjennom dette. For vi gir aldri opp, kommer ikke på tale, noe annet er utenkelig 🙂 kjempeglad i deg <3

  3. Anita Larsen says:

    <3 vont, sterkt,trist, mistet selv min mor i kreft..Etter 18 dager på sykehuset,14 dager i respirator.
    kreft er og blir en grusom sykdom.Jeg hater den.. !! Sant, ingen fortjener noe sånt ! Og det rammer altfor mange. Når man bruker så mye penger på forskning,er det skammelig at det er for dyrt å bruke behandli gsmetoder som kan hjelpe. også fælt man må i media for å få hjelp, noe jeg har sett flere ganger di siste årene. Utrolig trist med mora di.og føler med dere alle.Sterk lesning.Skriv,snakk,uttrykk følelsene.. Stå på..Ønsker dere lykke til ! Håper i det lengste at det skal gå bedre <3

  4. Jila Nematollahi says:

    ♥️Jeg ble også operert for 2 år siden og er fortsatt redd for at kreften skal komme tilbake. Tenker på mine kjære barn, mann og resten av familien. Av erfaring sier jeg at det er forferdelig viktig at dere er sterke og hjelper hverandre med å leve livet på den beste måten dere kan. Ikke legg livet på vent. Smil og gi henne gleden av å se det. Det hjelper stort. En mor som har så flotte barn som deg og Mine barn, er fornøyd med livet sitt, hver eneste dag. Håper på det beste, for din kjære mor og alle andre kreftpasienter.

  5. Mariann Nilsen says:

    Så nydelig skrevet! Mistet selv mamma i kreft for tre år siden og ingen, absolutt ingen fortjener denne sykdommen. .. savner å ringe mamma om de å tingene bare en mamma har svar på og skulle ønske jeg spurte mer om livet hennes før jeg kom til. Heldigvis sitter jeg igjen med masse gode minner 🙂 masse lykke til med dagene og årene foran dere!

  6. Ingrid Høe Albrecht says:

    Så godt skrevet! Hvis vi bare kan lære å leve mens vi lever, ikke legge LIVET på vent (som en person skrev i kommentaren sin), tørre å si det vi føler, det som er viktig å si og tørre å være nære når livet butter. Kreften tar mange liv, men jeg tror også at den gjør at mange våkner opp og tar tak i livet sitt, før det er for sent. Lykke til Espens mamma, Espen og resten av familien fremover. Jeg heier med heiagjengen dere har rundt dere!

Legg igjen en kommentar