Lykkelig på utsiden

Hva skal jeg si? Jeg lever! Jeg fikk diagnosen AML m3 første gang i januar 2008. Deretter fulgte tre runder med cellegift. De to første pågikk 24 timer i døgnet og syv dager i strekk, mens siste runde var fem dager med doser morgen og kveld. Deretter var det to år med vedlikeholds behandling.

Jeg overlevde første runde. Høsten 2011 fikk jeg tilbakefall. Denne gangen var det arsenikk som var behandlingen. Jeg fikk også beskjed om at jeg måtte forberede meg på at det var nødvendig med benmargstransplantasjon. Jeg kom gjennom behandlingen og var superheldig som hadde en søster som var kompatibel som donor. 24. november 2011 fikk jeg ny benmarg fra min søster.

Jeg lever, men sliter med transplantasjonsutløst sklerodermi. Livet mitt nå består av mye smerter. Jeg er blitt arbeidsufør, men jeg prøver å fylle tiden med ting som betyr noe for familien min og ikke minst meg selv. Smilet sitter løst og jeg ler mye, men inni meg gråter jeg også mye. Det er kun mannen min som virkelig vet hvor mye jeg til tider sliter.

Jeg er en vinner, men det føles ikke alltid slik.

Mine beste råd:

Nyt dagen når du kan det. Morgendagen styrer vi ikke, men her og nå er viktig.

Glem aldri å fortelle dem du elsker at du elsker dem.

Tilgi og spre glede.

Ranja Askjer

Kommentarer

Legg igjen en kommentar