Livet videre

«Alle disse dagene som kom og gikk,
ikke viste jeg at det var selve livet» 

Etter å ha fått diagnosen brystkreft med spredning til lymfeknutene, vært gjennom operasjon, cellegift og stråling spiller ikke kroppen min mer på lag med meg; fatiguen har tatt helt over.

Aldri hadde vel jeg trodd at jeg plutselig ikke skulle klare å fungere i hverdagen, gjøre vanlige hverdagslige ting, gå på jobb og gjøre de tingene jeg ønsket. Jeg som alltid har vært aktiv og full av energi.

Jeg fikk brystkreft i 2007, 42 år gammel, jeg er gift og har to sønner. I dag er jeg 48 år, gutta mine er 22 og 16 år. Jeg har en fantastisk mann som har støttet meg og vært der for meg hele veien.

Oppfølging
Når du er gjennom en kreftbehandling blir du godt tatt vare på og fulgt opp. Samfunnet rundt har stor forståelse og ingen setter spørsmålstegn ved at du ikke kan jobbe eller gjøre de tingene du gjorde før.

Så er behandlingen over, plutselig regnes du som frisk, og det forventes at du er ditt gamle jeg. Håret begynner å vokse ut igjen, brannsårene begynner å gro og den vanlige hverdagen venter.

Utsikt bro
Broen er en del av en tursti; Strandpromenaden langs Mjøsa på Lillehammer. Jeg står på broen og tar bilde utover Mjøsa.

Jobb
For meg ble det viktig å komme tilbake til normalen. Ikke å være den som har hatt kreft, men være som jeg var før.

Jeg har jobbet en del etter at jeg ble ferdig behandlet, Jeg brukte oppsparte avspaseringstimer og feriedager for å korte inn ukene, og klare meg.

Jeg er sta og beit tenna sammen for å klare å jobbe, og alt annet ble en salderingspost i mitt liv. Fatiguen økte gradvis mer og mer og til slutt ble jeg gradvis sykmeldt.

Når jeg da fikk et sykehusopphold for å få behandling for infeksjon i armen med lymfødem, var det helt tomt. Og siden har det stort sett vært tomt. Nå jobber jeg 20% fordelt på to dager i uka.

Det går ganske dårlig, så jeg er redd for at jeg må kaste inn håndkleet igjen. Men jeg har bestemt meg for å prøve litt til. Jeg jobber som rådgiver i Delta, en arbeidstakerorganisasjon i YS, og oppgavene mine er tilpasset til det jeg klarer.

Utladet
Etter infeksjonen i armen og oppholdet på sykehuset sa alt helt stopp.

Plutselig klarte jeg ikke å gå femti meter for å hente avisen om morgenen, jeg måtte hvile etter å ha stått opp, før jeg klarte å spise frokost.

I mange dager klarte jeg stort sett bare å sitte i sofaen og stirre tomt ut i luften. Beina verket, hodet suste og jeg var så sliten at jeg var helt kvalm. Det var som å ramle ned i et stort svart hull. Alt jeg skulle gjøre ble en kamp. Uansett hvor mye jeg ville, så fulgte ikke kroppen med. Frustrasjonen vokste, frustrasjon over å ikke vite når og om ting ville bli bedre.

Spørsmålet jeg stilte meg var jo selvfølgelig hva jeg kunne gjøre for å endre situasjonen. Det som hjelper den ene dagen, hjelper ikke den neste. Like fort som du tror at fagiguetåka letter, ja så faller den over deg igjen.

Informasjon
Jeg synes det snakkes og står svært lite om dette med senvirkninger etter kreftbehandling, selv legene vet lite om fatigue. Dette rammer veldig mange av oss som har vært gjennom en kreftbehandling. Allikevel vet de fleste lite om det, og systemene er ikke helt laget for slike diagnoser.

Det finnes ikke noe behandling, men vi vet at vi må ta tiden til hjelp, og at det hjelper med et sunt kosthold og fysisk aktivitet. Den beste informasjonen er skrevet av de som selv har opplevd det.

Støttespillere
Heldigvis har jeg mange støttespillere rundt meg som hjelper meg gjennom dagene.

Min fastlege er en god samtalepartner og veileder. Jeg har en fantastisk mann som har støttet meg hele veien og to flotte gutter.

Da jeg ble innskrevet på sykehuset for brystkreftoperasjon møtte jeg ei dame, som i dag er en kjær og god venn. Det er gull verd å ha noen å prate med som gjennomgår det samme som deg.

Jeg blir også veldig godt tatt vare på av min arbeidsgiver, min nærmeste leder er en god samtalepartner og det blir lagt godt til rette for meg.

Teknikker
Selv om det ikke finnes noen behandlingsmetoder for fatigue, har jeg lært meg noen teknikker som kan gjøre dagene litt lettere.

En av de tingene som hjelper meg er å gjøre rolig yoga og langsomme bevegelser. Det hjelper for å få pustet riktig og det gjør godt å få strekt kroppen skikkelig.

Jeg synes det er vanskelig å forholde seg til yogakurs, siden formen er så svingende, så løsningen for meg har vært å lære meg yoga gjennom dvd’er og korte yogakurs som er lagt ut på You tube. Etter en yogaøkt ligger jeg alltid i ro en stund og bare puster og tømmer hjernen – en form for meditasjon.

Pauser
Jeg sover ikke på dagtid. Pauser tar jeg litt etter formen, men det beste er om jeg ikke holder på med noe mer enn to timer om gangen før jeg hviler. Når jeg hviler kan jeg lese eller se på tv, høre på musikk, eller bare se på utsikten.

Sofakrok
Utsikt over Mjøsa

Struktur
Jeg skriver mye både for å få ut tanker, gleder og frustrasjoner, men også for å planlegge dagene.

Jeg setter meg mål og prøver å være tro mot de målene. Klarer jeg det ikke, ja så er det greit det også.

Å skrive som terapi er en teknikk som jeg synes hjelper meg veldig. Jeg skrev aktivt gjennom hele behandlingsperioden for brystkreften.

Psykolog
Jeg var så heldig at jeg fikk noen timer sammen med en psykolog, som jobber i et opplegg som heter ”Raskere tilbake”. Han hjalp meg med å godta meg selv, og hjalp meg med metoder for å slappe av.

Jeg har alltid vært veldig pliktoppfyllende, og det å ikke klare jobben min og hverdagslivet ble  veldig vanskelig for meg.

Jeg lærte meg å stille spørsmålet: hva er bra for meg? Vi satte sammen opp noen punkter som jeg skrev ned og som jeg kan gå tilbake å se på om jeg begynner å falle tilbake til gamle tankemønster.

Jeg har lært meg å kose med de små gledene i hverdagen, en god bok, en rusletur, vind i håret, en kaffekopp. Hverdagslykke:)

Aksept
Jeg snakker med meg selv (godt ingen hører meg:)) Jeg synes faktisk det hjelper å si ting høyt; det er lettere å høre etter da. Når tankene surrer og du ikke helt vil godta situasjonen, når du blir sint på deg selv fordi du ikke klarer det du ønsker å gjøre.

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan vi kommuniserer med hverandre og hvilken kraft tankene våre har.

Ansvar
Jeg vet at uansett hvor mye hjelp og støtte jeg får, er det mitt ansvar å ta vare på meg selv. Det er bare jeg som kan vite hva som er bra for meg. For at andre skal kunne hjelpe meg, er det viktig at jeg sier hva jeg trenger hjelp til.

Drømmer
Jeg er heldig, jeg har overlevd og er dypt takknemlig for det. Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, og godt er vel det. Jeg har en drøm om at jeg en dag skal få tilbake min energi, mens jeg venter prøver jeg å gjøre det beste ut av den situasjonen jeg er i.

Jeg har også en drøm om at omverden skal forstå situasjonen til oss som sliter med fatigue. Slik at vi slipper å føle at vi må forsvare oss, fordi ingen kan se utenpå hvordan vi har det inni oss.

Fatigue går ikke over selv om du tenker positivt og hviler deg. Med hånden på hjertet kan jeg si at det verken er viljen eller positiviteten det står på.

Sitater jeg er glad i
Å heve hverdagens kvalitet, er den største av alle kunster!

Du må være før du begynner, og du må begynne før du blir!

Mitt beste råd
Mitt råd til andre i samme situasjon, nyt dagene og gjør det som er bra for deg! Det skal jeg gjøre:)

Hver dag er en ny mulighet!

Varm hilsen Liv Unni

Liv Unni2

Kommentarer

26 thoughts on “Livet videre

    • Sølvi Engebakken says:

      Senvirkninger er no' dritt, for å bruke det uttrykket! Jeg har 30-års"jubileum" neste år for kreftbehandling. Glad for å leve, men det har vært tungt, alle smerter og fatigue og forandringer, blir ikke tilskrevet kreft eller behandlingen, og det var høye stråledoser tilbake i 1984. Har vært en gammel kjerring siden da, men sliter med NAV, la inn arbeidshåndkleet for 12 år siden, får ikke uføre, har hatt hjerneslag og har alvorlig lavt stoffskifte. Men det går seg vel til, på en måte. Selv om ingen skjønner at en kreft for 30 år siden kan ha noe å si 🙁 Vel, jeg pleier ikke si noe offentlig på FB om dette , men pytt, det spiller vel ingen rolle heller.

    • Tove E. Braaten says:

      Ja,synes det er alt for lite fokus på sen / ettervirkninger etter kreftbehandling !! Må ha kjent det på kroppen selv for å skjønne hva dette handler om ! Trodde jeg nå etter at kreften er fjernet skulle få krefter gradvis igjen jeg , men hverdagen er preget av totalt energiløshet og smerter….. Ja, NAV er jo ett kapittel for seg selv…:(

  1. May Britt Kvendseth Berntsen says:

    Nydelig skrevet kjære lillesøster. Du er den tøffeste og sterkeste jeg kjenner. Tenker mye på deg 🙂 Du viser klokskap og positivitet i en knalltøff hverdag.Du kan være stolt over deg selv og hva du får til. Nyt utsikten, kaffekoppen og vinden i håret.

  2. Brit Marie Arnekleiv says:

    Så bra skrevet og så veldig gjenkjennelig! Uten å gå i detalj, er problemstillinga kjent for meg. Jeg har levd med fatigue-symptomer, og kjempet mot dem. Bare det er fullstendig utmattende; Å ikke skulle gi seg. Akseptere, ikke resignere, — og stadig håpe. Jeg fikk mye hjelp av Lightning Prosess, men tror ikke det er løsningen for alle. Det er et verktøy som stadig må brukes, erfarer jeg. Skriver manus om tida mi som sjuk (ti år siden jeg ble diagnostisert) nettopp under arbeidstittel "Alle disse dager…" Pussig! Vi får se hva det blir til. Jeg vil, jeg vil… Flink med sjølbedrag! 🙂 Lykke til videre!

  3. Liv N Rjukan says:

    Dette talkler du bra. Et meget fin innlegg. Jeg fikk brystkreft i 2006 og fatigue, nå har jeg ikke fatigue lenger.
    Jeg har en meget god venninne, snart 49 og min makker i bridge som har kreft (Ikke brystkreft)
    Ditt innlegg har nok vært fint for henne siden hun har lagt det inn på sin på FB.

    Lykke tiol videre.

  4. Wenche Fagerheim Simonsen says:

    Godt beskrevet hvordan det er å leve med fatigue. Sterke ord. Æ leve også med fatigue. Hver dag er en utfordring, men gir også et nytt håp om at en dag er den borte.

Legg igjen en kommentar