Live to tell

Ja.. jeg får begynne i 2005, da jeg først fikk diagnosen bekhterev, så smerter er ikke ukjent for meg. Jeg fikk også andre diagnoser etterhvert, som jeg tror er årsaken til at jeg ikke greide å skille disse smertene fra andre ting som dukket opp…

Min historie begynte i 2012, da min fastlege ville sjekke min prostata, sånn for sikkerhets skyld, siden min far hadde hatt prostatakreft. Jeg syntes det var unødvendig siden jeg ikke hadde plager relatert til dette,  men gikk med på å ta en ct-undersøkelse med kontrastvæske.

Jeg fikk ganske snart en telefon fra min lege, at jeg måtte komme inn til konsultasjon. Han kunne da fortelle meg, at jeg hadde nyrekreft med spredning på venstre nyre. Beskjeden jeg fikk gjorde meg paff, og jeg greide ikke å ta det inn over meg. Jeg ble bare gående i en «zombie-lignende» tilværelse noen dager.. jeg skulle jo bli pappa for første gang om et par uker, så dette passet jo ikke inn.. Men legen hadde allerede bestilt operasjon, og under en måned etterpå hadde jeg blitt pappa til verdens nydeligste lille jente, og blitt kvitt en svulst/nyre på 2,5 kg. Så det kjentes ut som om jeg kjørte berg og dalbane.

Jeg kom meg ganske kjapt etter operasjonen, men ble liksom ikke helt i form. 0 energi, og orket ikke stort..

Så i november 2015, da jeg er inne til oppfølging etter siste operasjon, kommer en ny beskjed. De har funnet 2 svulster på den andre nyra mi også. Biopsien av nyren min viste 2 kreftsvulster, og jeg venter nå på snarlig operasjon på Radiumhospitalet.

I mellomtiden har jeg blitt pappa til en nydelig liten gutt, som nå er 1,5 år.. tankene flyr.. Skal jeg forlate denne verden, nå som livet virkelig betyr noe for meg? Med en herlig liten familie? Hvor er rettferdigheten i dette?

Men, men…om de må fjerne høyre nyren også, vet jeg jo ikke enda, men da blir det i såfall dialyse til man finner en donor. Og tankene flyr igjen: Vil kroppen min godta en ny nyre fra en annen person? Tja.. den som lever, kan fortelle…

Jeg opplever svingende humør og form.. noen dager kan jeg plutselig begynne å gråte, når jeg tenker på barna mine… andre dager er jeg veldig glad og positiv, men helt ærlig vet jeg liksom ikke hva jeg skal føle noen ganger.

Mine beste råd:

Vær sammen med familien. Fortell sannheten om din situasjon, og nyt så mange gode stunder du kan med de du er glad i.

Bent Kopperud

Kommentarer

21 thoughts on “Live to tell

  1. Elly Lillevik says:

    Det er viktig å tenk positivt men det er lettere sagt enn gjort, det vet jeg av erfaring… Min mann har 4 kreftdiagnoser bak seg, både mage, lunge, hjerne og prostata men han er heldigvis frisk idag 🙂 så du ser stå på og ha troen på at du blir frisk igjen. Lykke til <3

  2. Olaug Fløtre Drabløs says:

    Min mann har også nyrekreft med spredning,måtte ta venstre nyre og alle lymfeknutar i buken. Han har også fått en liten svulst på venstre lunge. Han går på Sutent,en medisin som skal holde krefta i sjakk… som regel får han gode tilbakemeldingar om at medisinen virkar bra,men der kjem nokre nedturar innimellom… men 2.5 år etter at det vart oppdaga,har han det siste halve året vore i ganske bra form, Håper du kan få gode tilbakemeldingar,sjølv om det tar litt tid (for det vil det gjerne ) og at barna dine får nyte godt av ein oppegåande far <3

Legg igjen en kommentar