Kreftmedisin med lovende resultater

En ny dansk kreftmedisin er testet på mennesker.

Kreftmedisinen G202, som er utviklet i samarbeid mellom danske og amerikanske forskere, viser positiv virkning mot leverkreft i de første forsøkene på mennesker. Medisinen forlenget levetiden markant for leverkreftpasienter som ikke hadde reagert positivt på andre typer behandling.

Det lover godt for framtiden for den revolusjonerende formen for behandling til pasienter – også med andre former for kreft – som leger har problemer med å kurere i dag.

Resultatene er nylig offentliggjort av bioteknologibedriften GenSpera, som har et vitenskapelig samarbeid med forskerne fra Københavns Universitet og John Hopkins University fra USA.

Forlenget livet for leverkreftpasienter
Forsøket er et såkalt fase 1-forsøk, som egentlig bare skal avgjøre om en bestemt dose medisin er skadelig.

Slike forsøk utføres normalt på friske mennesker, men når det gjelder kreftmedisin, er forsøkspersonene ofte kreftpasienter uten håp for behandling.

Forskerne undersøkte 28 kreftpasienter og oppdaget at de som led av leverkreft, reagerte uventet positivt på behandlingen.

Tre av fem pasienter med leverkreft ble spredningen utsatt i opp til elleve måneder, mens to måneder er vanlig.

– Det er en stor nyhet. Fem pasienter er lite, men det er svært oppmuntrende, forteller en av de som står bak det nye legemiddelet, professor Søren Brøgger Christensen fra Københavns Universitet.

Rammer bare kreften
Grunnsteinen i det nye legemidlet er stoffet thapsigargin, som er en cellegift.

Thapsigargin dreper i utgangspunktet alle celler, men forskerne har bundet det sammen med et større molekyl, slik at vanlige celler ikke tar det opp.

Det er dette som gjør den nye medisinen unik.

Mange kreftformer skiller ut et spesielt enzym. Det gjelder blant annet prostatakreft, leverkreft, nyrekreft og eggstokkreft. Enzymet finnes ikke andre steder i kroppen og brukes til å bryte ned vevet rundt og skape plass til ytterligere vekst.

Det er det eneste i kroppen som kan løse opp bindingen mellom thapsigargin og det større molekylet.

– Derfor vil giftstoffet bare bli aktivert inne i kreftsvulsten, forklarer Søren Brøgger Christensen.

Stor effekt på mus
Den nye kreftmedisinen er allerede testet med stor suksess på mus.

Her påviste forskerne først at thapsigargin bare ble frigitt i kreftsvulstene. Derfor påvirkes ikke resten av kroppen.

De musene som fikk medisinen, fikk redusert størrelsen på svulstene med 50 prosent etter 30 dager, mens svulstene ble fire ganger så store hos musene som ikke fikk den.

– Det er den effekten vi håper å gjenskape i mennesker, sier Christensen.

Fase 2-forsøk er i gang
Den naturlige oppfølgingen på forskernes resultater er fase 2-forsøk på mennesker. Forskerne undersøker nå virkningen av G202 på 28 pasienter med leverkreft.

Resultatene er trolig klare i slutten av 2014.

– Får man en stor nok livsforlengende effekt, vil vi være klar til å begynne de siste forsøkene, i virkelige stor skala, og forhåpentligvis gjøre G202 til en suksess i kreftbehandlingen, forteller Christensen.

Uavhengig forsker er begeistret
Frank Viborg Mortensen har ikke vært med på å utvikle denne kreftmedisinen. Han er professor i leverkirurgi ved Aarhus universitet, og er begeistret:

– Medisinen er bare i fase 1, og derfor må man ta noen forbehold. Men det er svært interessant at man har kunnet forlenge levetiden for terminale pasienter med leverkreft, sier Mortensen.

– Kanskje kan medisinen gjøre svulstene så små at de kan opereres bort.

Referanse:
«A First-in-Human, Phase I Clinical Study of the Safety, Tolerability and Pharmacokinetics (PK) of G-202, a Thapsigargin-Based PSMA-Activated Prodrug, in Patients with Advanced Solid Tumors», Gensperas hjemmeside

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Kilde: Forskning.no 13.8.13

Kommentarer

One thought on “Kreftmedisin med lovende resultater

  1. Terje Odden says:

    Dette er positivt, som mye annet som er nytt på kreftfronten også, jeg håper norske myndigheter ikke roter det til når det kommer i gang med godkjennelser for bruk, og ikke lager en fadese av at det ikke er utprøvd lenge nok osv som de har en tendens til og gjøre på alt som ikke er dokumentert brukt i utlamdet en årerekke før det kommer hit til landet.

Legg igjen en kommentar