Kreft for tredje gang

Jeg er en ung mann på 31 år, som tidlig i 2014 fikk påvist akutt myelogen leukemi. Jeg har tidligere skrevet to historier her inne, fra første gang og etter første tilbakefall.

Etter første tilbakefall i 2015 måtte jeg gjennomgå stamcelletransplantasjon for å ha sjans til å overleve. Transplantasjonen var velykket og jeg ble en «frisk» mann. Det vil si, sykdomsfri, men med redusert energi og tidvis redusert allmenntilstand. Et tilbakefall etter en transplantasjon er veldig sjeldent. Jeg var derfor svært trygg på at jeg var kurert.

Jeg gikk glad og fornøyd som frisk mann i litt over 2 år hvor prøvene hele veien var fine – uten tegn til kreft. Vel, denne gangen ble vi rundlurt av kreftcellene. Jeg begynte å merke svakhet i høyre arm, samt lammelse og nummenhet. Etter flere undersøkelser, både nevrologi og MR, fant de på MR-bildene endringer i benstrukturen, både i armen, låret og bekkenet. Jeg tok derfor biopsi av høyre skulder/arm for å finne ut hva dette egentlig var.

Og ja, selv om alle både blodprøver og benmargsprøver har vist seg å være topp i 2 år, hadde kreften klart å komme tilbake. Et nytt tilbakefall, denne gangen i nettopp benstrukturen. Dette var for legene delvis ukjent, hvordan er det mulig? Antagelsene er at det har ligget igjen rester etter transplantasjonen, som nå etter 2 år blomstret opp igjen i da både armen, låret og bekkenet. Og ja, det var leukemiceller. 

Da ble jeg rimelig raskt innlagt ved St. Olavs Hospital – igjen. Jeg fikk en relativt kraftig cellegiftkur, og utsiktene var så som så i følge legene. Små sjanser. Legene trodde heller ikke kuren ville ta knekken på kreften som hadde kommet tilbake, men håpet på reduksjon, som er bedre enn ingenting.

Cellegiftkuren var så hard at det tok 56 dager før benmargen begynte å våkne til live igjen – dette også pga tidligere kurer og transplantasjon. Og med det var jeg innlagt på sykehus i 56 dager i strekk. Jeg var tidvis livredd. Kreftceller ble også lokalisert i hjernen underveis i behandlingen, hvor jeg da fikk innsprøytet cellegift i spinalkanalen, med godt resultat.

Etter endt cellegiftkur og benmargen i produksjon igjen, var det tid for ny MR. Det viste det seg overraskende nok at kuren faktisk hadde tatt knekken på alt – av det de kunne se på bilder. Jeg tørr ikke lenger spørre om prognoser, men tolker det som et svært godt tegn. 

Etter cellegiftkuren fikk jeg hjem en måneds tid, hvor jeg deretter skulle strålebehandles mot hjernen og ryggmargen. Dette for å drepe eventuelle mikroskopiske celler de ikke kan se.

– Og videre etter endt strålebehandling, som så langt ser ut til å ha gått veldig bra, ble jeg sendt til Rikshospitalet for DLI (Donor Leukocytt Infusjon). Jeg fikk leukocytter fra min tidligere donor, en slags immunterapi som også da skal sørge for at kreftcellene holder seg borte, forhåpentligvis for godt.

Min historie er lang, og mer detaljert, og kan leses i sin helhet her  🙂

Mitt tips? Positive tanker er gull verdt. Det redder liv, rett og slett.

Ole Petter Holthe-Berg

Kommentarer

Legg igjen en kommentar