Kreft er kreft

Jeg sitter her med noen tanker. I fjor på denne tiden fikk jeg en grusom beskjed fra min mamma. Hun har kreft. Noen måneder senere ble det avdekket at den satt i buken med spredning til lungen.  Åtte måneder senere var det spredning til hjernen. Min verden falt sammen. Sorg. Tusen følelser og tanker. Mamma har aldri vært syk og er ganske sprek til å være rett over 60 år. I løpet av nesten 1 år ble livet slengt i veggen for hele familien. Uvissheten. Smerten. 

Så kommer oktober måned. Brystkreftmåneden. Alt er rosa. Brystkreft? Alle i min familie på morssiden har mistet livet til kreften. Og det har vært alt annet enn brystkreft. Jeg kjenner flere og hører om mange som har alt annet ennn brystkreft. Føflekk, lever, nyre, hud, tarm, blod, eggstokk! Oktober. Min bursdagsmåned. Høsten. Jeg elsker høsten. Fine fargene. Nå er oktober bare rosa. Og handler om pupper.

Hvorfor kan ikke 1 farge dekke alle typer kreft? Hvorfor er ikke oktober måned for ALLE med kreft? En måned i året dukker kjendisene og mindre kjente opp, og fronter kreftsaken. Nei, jeg mener brystkreftsaken. Den rosa saken. En måned i året blir det reklamert for her og der, og på facebook deles den rosa sløyfe hyppig. Bryst, pupper. Bilder av de som har overlevd brystkreft. Nakne bilder av at de har fjernet brystene. En eller begge. Jeg blir faktisk lei meg. Fordi legene kan ikke bytte ut eller fjerne hjernen til mamma. Kjenner jeg er litt «lei» av brystkreft og føler at det ikke gjelder meg og mine. Heller ikke de jeg kjenner. Det er så forferdelig mange som har mye annen kreft enn brystkreft! Jeg bagatelliserer ikke brystkreft eller mangler sympati for de som er rammet, men hvorfor er det fokus på en type kreft? En måned i året? Burde vi ikke da ha fokus på en krefttype HVER måned i året? Det er ikke nok måneder dessverre….

Kreftformer
Hvem fant på alle de forskjellige fargene for kreft?

Jeg kjøper ikke rosa sløyfe fordi det er brystkreft. Jeg vil vise min sympati og støtte til alt som har med kreft å gjøre. ALL KREFT! Ikke «bare» brystkreft. Om jeg kjøper en rosa sløyfe så er det så fjernt fra det mine er rammet av. Føler jeg støter dem ved å bære den rosa sløyfa. Føler jeg ikke bryr meg så mye om de andre. Oktober er liksom reservert for pupper.

Lurer på hva mamma tenker. Pupp? Hjerne? De under kategorien rosa er «heldige» de. Mange som overlever. Og mange som kan fjerne brystene så er de sikret for alltid, eller en stund. Bra for dem samfunnet har sånn fokus på pupper. Jeg tenker ihvertfall sånn.

Det fins også forskjellige farger for de ulike krefttypene. Hvorfor det? Hvem fant på det? Orange og blå. Hmmm… Er det lunge og bukspyttkjertel kanskje? Jeg har aldri sett noen bære en grønn sløyfe. Men tror det skal være blodkreft?! Hvorfor kan ikke alt samles under ett? Kreft er kreft! Like ille og jævlig uansett! Det er så mye fokus på og reklame for «støtt brystkreftkampen» , men hva med all annen kreft? Jeg savner et generelt symbol, og en generell tilnærming i reklamer og eventuelt farger om ALLE typer kreft. Hele året. Ikke bare rosa. Ikke bare oktober. Jeg må ærlig si at jeg er drittlei rosa.

Men det stopper ikke der. Nå er det november. Eller movember som noen har funnet på –  slagordet for «mannekreft». Testikler. Prostata. Bart?! Hva med menn som har lungekreft? Hvilket slagord, reklame og fokus har de?

Syns egentlig det begynner å bli komisk. Kreft= pupper og pung! Det er det alt dreier seg om i oktober og november. Fint at pupper og pung får blest, men syns vinklingene begynner å blir noe snevert. Kreft er kreft.

Tusenvis av pasienter og deres familier rammes hardt av kreftdiagnosen. Hvert år. Dødsdommen henger der i årevis for de heldigste. For de mindre heldige går det raskt nedover. Men nå er det slik at vi damer skal bære rosa sløyfe. Puppene våre. Så skal mannfolka bære bart. For pungen deres.

Mange frykter naturligvis for testikkelkreft og brystkreft. Du kjenner og føler på området etter kuler og ujevnheter. Spesielt hvis du er disponert for det på grunn av familiehistorikken generelt. Det er det vi kan ta på. Det er utenpå oss. Hva med det inni oss? Det kan vi ikke ta på.

Jeg ønsker fokus og reklame på ALL kreft. I det minste en måned i året. Uten farger og bart.

Ost er ost. Mann er mann. Og kreft er kreft.

Merethe

Kommentarer

34 thoughts on “Kreft er kreft

  1. Bodil Frugård says:

    Så enig med deg. Mistet mannen min til kreft.Jeg vet at alle disse kampanjene er godt ment.Sløyfe gir i alle fall penger.Hva gjør bartene? Ja til fokus på all kreft.Liker heller ikke så godt ordet kamp.De som døde,kjempet de ikke hardt nok? Var de for svake?

  2. Mia En-Pupp Ingebrigtsen says:

    Ja til mer fokus på alle! Men da må foreningene ta i et tak å stå fram, rope høyt i kulissene. Det er den harde sannheten, fokuset kommer ikke av seg selv. Jeg er IKKE noe glad i diagnose kriger, hvem som har det 'verst'. Og de som tror rosa sløyfe 'tar fra andre' har missforstått. Rosa sløyfe er ikke kreftforeningen, ei heller er movember kreftforeningen. Begge er internasjonale kampanjer. Jeg har selv møtt en av forskerne som fikk støtte fra rosa sløyfe, her i Norge! Det som er fint med forskning er at mye går på kryss av diagnoser. Akkurat hennes forskning gikk på hjerteskader og hjertesvikt etter cellegift. Denne forskningen går så mye lengre enn bare å være til brystkreftpasienter, den vil kunne utvides til å gjelde alle som får akkurat den typen cellegift. Man må derfor heller prise seg lykkelig over at forskere får midler slik at de kan gjøre jobben sin, finne nye metoder.

    Man skal ikke mange 10-årene tilbake i tid før det å få mastektomi var på grensen til barbarisk. De fjernet ALT, såkalt radikal mastektomi. Bryst, muskler og lymfer. Det var først på 90-tallet rosa sløyfe kom, så det er ikke så veldig gammelt. Å jeg skal love deg å få fjernet et bryst er ingen dans på roser, det er mange som får langvarige plager med blant annet lymfødem.

    Movember jubler jeg for! Mannfolka som ellers ikke gjør eller sier stort får endelig mer fokus! Det gjelder ikke bare prostata og testikkelkreft med også menns helse generelt.

    En av årsakene til at akkurat bryst og prostata er fremtrendene er fordi disse kreftformene forekommer hyppigst. For å ta min egen krefttype som et eksempel. Brystkreft er ikke bare èn krefttype, men veldig mange. Den jeg har finnes det ikke noen etterbehandling for å minke sjansen for tilbakefall, Trippel negativ. Den har kun operasjon og cellegift/stråling som alternativ. Den er meget aggressiv, og statistikken er ikke den samme som brystkreft ellers. Velger å ikke nevne prosenten overlevelse, i tilfelle andre har trippel negativ… det gjør ingen noe godt. Det forskes nå på å bruke immunterapi som alternativ til uhelbredelig trippel negativ. Akkurat den typen immunterapi vil også kunne brukes til lungekreft! Da er vi tilbake til forskning som går på kryss av diagnoser, men kan bli finansiert av f.eks. rosa sløyfe.

    Be foreningene om å bli mer synlig, rop litt, del pasienthistoriene, bruk måneden eller dagen deres, selg sløyfen! Også må vi heller være enda flinkere til å hjelpe hverandre på kryss av diagnoser, alder og kjønn. Solidaritet er viktig <3

    Anbefaler serien Keiseren over alle sykdommer som gikk på NRK, kan sees på nett. Det var faktisk laukemi som var inngangsporten til dagens forståelse av hvordan man skal behandle kreft.

  3. Stine Buan says:

    Jeg er så enig.Selv er jeg overlevende etter blærekreft og har fjernet urinblæren. Skjønner selvsagt at det er godt ment, men jeg har snudd i døra til flere butikker pga reklamebannere til rosa sløyfe aksjonen. Støtt kreftforeningen.. Jeg har blitt provosert når jeg tenker på hvor lang brydtkreftforskningen har kommet og jord mye penger som fortsatt går til denne krefttyper sammenlignet med andre typer. Kanskje tiden er inne for å rette fokuset på noe annet enn pepper og prorostata. Kreftforeningen med god hjelp av media gir inntrykk av at disse to krefttyper er det folk flest får. Faktisk så er det ca 30 000 som får kreft i løpet av ett år. Av disse får ca 3000 brystkreft og 5000 prostatakreft Det er altså 22 000 som får annen type kreft i løpet av ett eneste år. Noen krefttyper har så dårlige prognose pga få behandlingsformer. Det blir derfor så provoserende nr jeg tenker på fordelingen av forskningsmidler hvor brystkreft topper denne lista år etter år, mens andre får ikke ett øre!

  4. Rita Lønn Hammer says:

    Jeg er så enig med deg! Jeg vet at det ikke "tas"penger fra andre forsninger for å gi til brystkreft/prostata og jeg vet også at det er foreninger som har gjort en kjempegod jobb ved å få det fokuset de nå faktisk har. Det er brystkreftforeningen sin ære at de har kommet så langt som de har nå innen behandling av brystkreft. Hurra for dem!! og Hurra for gutta!! Men det nå også en gang slik, og dette har jeg undersøkt en del, at det er ikke økonomi i å forske på en type kreft som kanskje rammer bare ca. 600 i året. Slik som min. Jeg fikk ventrikkelcancer for nøyaktig 2 år siden og jeg og min kreftkoordinator måtte lete lenge og vel før vi fant noen jeg kunne snakke med fordi vi er ikke så mange. Til slutt fant jeg dem her inne og det er jeg glad for. I all forskning ligger det også økonomi bak slik er vår brutale verden dessverre. Men jeg mener også at nå har vi fått rimelig god kontroll på noen typer kreft da må støtet settes inn andre steder og i det minste burde det være kampanjer hele året. I tillegg til de som allerede ruller og går. Jeg føler at jeg blir glemt oppi all forkuset mot andre typer kreft. Jeg også vil vite hvorfor jeg fikk kreft i magen som var topptrent, sunn, spiste sunt, alltid levd livet mitt på en slik måte at jeg ikke skulle bli syk. Jeg vil vite hva skjedde egentlig? Hvorfor er ikke jeg interesant å forske på? Og som sagt jeg ønsker at alle med brystkreft og prostatakreft skal få beholde fokuset de får men fokuset skal i tillegg til settes andre steder. Kreft er kreft for oss men for de som forsker virker det ikke sånn. Dessverre 🙁 jeg sender en god tanke til deg <3 jeg har også mistet min mamma. Hun ble bare 59 og jeg tror ikke hun eller jeg var klar til å møte hverandre enda. Ja jeg er kreftfri og ja jeg lever, men skulle gjerne vite mer og hva som egentlig skjedde med meg. Legene sier jeg bare var veldig uheldig. Sier dem det til alle som ikke har en kreft som er så vanlig tro?

  5. Merethe Merethe says:

    Takk ❤️ lungekreft og brystkreft er det som rammer flest. Ang min mor har jeg lest alt jeg kommer over. Forskningen har kommet lenger i utlandet, og det fins en god del artikler der ute. Skulle ønske vi satte mer fokus på alle typer, også de vi ikke kan kjenne på utenpå. Det er selvsagt viktig de "synlige" diagnosene, men jeg føler og tenker at mange blir glemt. Akkurat det du sier om mangelen på informasjon og kunnskap. Det er synd at man må skaffe det selv. Ressurssterk er et nøkkelord. Noe mange ikke er. Leste et sted at bryst og prostatakreft samler inn 10-15 % . Tenk om det kunne blitt mer hvis vi hadde et felles fokus? Håper det går bra med deg fremover.

  6. Eva Kårbø says:

    Og sjukdom er sjukdom. Har følt på det samme etter at eg fekk brystkreft i år. Har blitt møtt med stor sympati og omsorg, og god medisinsk behandling, som blir bedre år for år. Og har kjent på ein ekkel følelse av urettferdighet, der kreftsjuke andre stader i verda ikkje får det tilbodet eg har fått, og der til dømes mange psykisk sjuke her i landet ikkje blir møtt med slik forståing eg som kreftsjuk blir møtt med. Er enig med deg i at vi må ta vare på alle! Samtidig er eg uendeleg takknemleg for forskninga rosa sløyfe har finansiert, for all innsatsen og engasjementet damene (og menna) bak aksjonen rosa sløyfe har lagt ned. Vi har også hatt ulike typar kreft i familien, der ingen, ei heller brystkreftdamene har klart seg. Med tanke på at fleire og fleire får brystkreft, også unge som meg, og med den skumle tilbakefallsstatistikken på brystkreft, har eg kjøpt rosa sløyfe. Vil gjerne støtte også om nokon lagar innsamlingsaksjon for andre sjukdomar!

  7. Gry Linås says:

    Jeg skjønner hva du mener, men det er nå engang sånn at får man en type kreft så vil man jo automatisk " brenne" for sin sykdom. INGEN i min familie – og da mener jeg flere generasjoner tilbake – har hatt kreft. Jeg fikk endetarmskreft. Jeg fikk brystkreft. Med 2 mnd. mellomrom. Jeg var 45. Jeg visste egentlig ingenting om kreft annet enn at utfallet kunne bli døden. Når det finnes foreninger for din type kreft så er det naturlig å ta kontakt med den og bli medlem, vise samhold ( rosa sløyfe). Jeg bærer min rosa sløyfe med stolthet. Det finnes en felles farge for alle krefttyper : Gult. Jeg bærer også gult gummiarmbånd med stolthet. Og blått som egentlig er Grete Waitz sin farge – Aktiv Mot Kreft. Tarmkreft. Ingen sløyfe, men de har en forening som heter Norilco. Jeg er medlem der også. De har heller ingen måned i året. Ingen sløyfe. Helt greit for meg. For min del er det ikke oktober måned, den rosa måneden som er så viktig, det er ikke den rosa sløyfa som er viktig. Det er at jeg fikk kreft. X2. Slåss mot døden i en alder av 45. Jeg SKULLE vinne. Jeg vant. I dag er jeg 52. Og bærer rosa sløyfen min 31 dager i året. Med stolthet. Vi er alle forskjellige, men det er like mange historier og skjebner som det er krefttilfeller…. Ønsker deg all mulig lykke videre. ❤️

Legg igjen en kommentar