Kartlegger kreftgener

Et landslag av forskningsmiljøer og sykehus kartlegger genene i kreftsvulstene hos tusenvis av norske pasienter. Resultatene skal gi mer treffsikre kreftmedisiner som er tilpasset den enkelte pasient.

Ingen mennesker er like. En behandling som virker bra hos én pasient, har liten effekt hos en annen med samme kreftsykdom.
For en kreftsyk som øyner håp i en ny medisin, kan nedturen bli vanskelig. Og når svært kostbare medisiner bare hjelper en liten andel av dem som får medisinen, får samfunnet en vanskelig prioritering.
Forklaringen på forskjellene ligger i genene i kreftcellene. Når vi kan lese disse genene på den rette måten, kan vi også få medisiner som er tilpasset hver enkelt pasient og hver enkelt kreftform. Kraftig reduserte kostnader til sekvensering av genomet (kartlegging av DNA) gjør målet om persontilpasset medisin nærmere en realitet.
Nye maskiner kan kartlegge DNA-et i løpet av noen timer. Norske forskere landet over, med Oslo Universitetssykehus i spissen, er i ferd med å få et bilde av hvilke gener som er virksomme i kreftsvulsten.I prosjektet «En nasjonal forsknings- og innovasjonsplattform for persontilpasset kreftmedisin» kartlegger forskerne genene i kreftcellene og deres ulike mutasjoner fra tusenvis av pasienter.
Mutasjoner gjør behandling vanskelig
For å finne hvilke gener som har mutasjoner analyserer forskerne først genene i en normal blodprøve og deretter i en kreftsvulst. De muterte genene oppdages som forskjellen mellom de to analysene. Folk er så forskjellige at denne analysen må gjøres for hver enkelt pasient.

Genene både styrer og gir oppskriften på hvilke proteiner som lages i cellene. Feil i noen av disse proteinene gjør at kreftcellene deler seg hele tiden eller ikke dør når de skal.

De fleste målrettede medisinene er derfor rettet mot å blokkere spesifikke proteiner slik at kreftcellen ikke lenger kan dele seg. Utfordringen er at selv om medisinen slår ut ett protein, kan en annen variant dukke opp og slå på delingsbryteren igjen.

Forskning på persontilpasset medisin basert på gentester vil være spesielt nyttig for kreftbehandling. I prosjektet kjøres analyser av så mye som 22 000 gener for å oppdage nye sammenhenger mellom mutasjoner og sykdom.

‒ I første omgang vil vi se etter om muterte gener som utnyttes i terapi i én type kreft, også finnes i andre typer kreft. Dette er nyttig både for samfunnet som får økt utbytte av behandlingen, og for bedriftene som får utvidet markedet, sier prosjektleder, professor Ola Myklebost ved Oslo universitetssykehus.

Landslaget av forskningsmiljøer, sykehus og bedrifter vil skaffe data om hvilke gener som er virksomme i et utvalg av krefttyper og dele resultatene med alle sykehusene og partnerbedriftene, fra små oppstartsbedrifter til de største internasjonale legemiddelselskapene.

‒ De store legemiddelselskapene er med, og vi har håp om at de skal gå aktivt inn senere, enten ved å analysere kliniske utprøvninger de gjør i Norge, eller ved at de bidrar med medisin til behandling av utvalgte pasienter på kreftformene vi undersøker, sier Myklebost.

De norske firmaene BerGenBio og Arctic Pharma utvikler egne medisiner som de kan få testet i prosjektet. PubGene utvikler et dataverktøy som skal gi kreftlegen råd om diagnose og den beste behandlingen basert på genanalyser hos pasienten.

Verktøyet samkjører gendataene med tilsvarende data fra tusenvis av andre pasienter og behandlingsmåter samt med tidligere forskning på området.

Mye gjenstår
Norge har gjennom mange år bygd opp helsedatabaser og biobanker for hele befolkningen. Det, og at vi har et felles helsevesen og personnumre, gjør det mulig for forskerne å samkjøre data fra ulike registre og følge en pasient gjennom hele livet, noe som er unikt internasjonalt. Det er også uvanlig at alle de viktigste miljøene samles i ett plattformprosjekt.

Selv om Myklebost er trygg på at forskningsprosjektet skal komme frem til mange gode resultater for persontilpasset kreftbehandling, advarer han mot å love for mye.

‒ Folk tror at det er bare å gjøre dette, så blir pasientene friske. Så enkelt er det ikke. Det er mange problemer med å gjøre disse tingene i klinikken.

‒ Derfor trenger vi et slikt stort prosjekt. Vi må forske mye for å få vite hvordan legene skal gå frem, og det er det ingen som helt vet akkurat nå, sier han.

Kilde: Forskning.no

Kommentarer

Legg igjen en kommentar