Just nu vil jag leva!

Just nu vil jag leva! (Laleh)

Sangen sunget av Laleh som jeg oppdaget før jeg skulle inn til beinmargstransplantasjon i vår.

Ja, jeg vil leve! Tårene pipler fortsatt fram når sangen spilles. Jeg vil virkelig leve, men du og du, det er vanskelig noen ganger. Jeg er i live, men det føles iblant som jeg ikke lever.

Livet mitt er så endret, og jeg jobber så hardt for å finne tilbake til alt som gir meg glede.

Energien min strekker ikke til, kroppen min er i dårlig form, stadig så lite blod at jeg ikke klarer å være aktiv, klarer ikke å være målbevisst nok, og jeg vet at veien tilbake går via fortvilelse, masse fysisk trening, vond kropp, ødelagte ferier, avlyste avtaler, skuffelser og motgang. Det er en kamp å se framover til hva livet mitt igjen kan bli, bli sporty, sterk, aktiv, arbeidende, initiativrik, sprudlende, positiv. Det er så mange drømmer som brast da denne grusomme leukemien tok plass i livet mitt.

Jeg vil finne tilbake til Laleh sin følelse hver dag, alltid!

Just nu vil jag leva,
just nu vil jag kjenna,
just nu vil jag leva, just nu

Kjenna luften i mina lungar, kjenna blodet som pulserar,
kjenna ljuset i mina øgon, kjenna tiden som passerar.

Så, hva er det egentlig å leve? Hva legger vi i det? Holder det å være i live? Jeg vil være lykkelig, helst hver dag? Eller bare være lykkelig for å få være i live? Mange har opplevd tragedier i livet og funnet tilbake til livet, eller var det lykken de fant tilbake til? Hverdagslykken, glede seg til å stå opp, glede seg til neste dag, glede seg til hva neste dag bringer.

Familien min er fantastiske med meg, er så utrolig glad for at de gjør alt de kan for å hjelpe. De er så viktige for min lykke! Det er de som bærer meg videre, og jeg trenger dem så inderlig.

Finn Laleh sin ‘Just nu’ på spotify.

Lena Skugstad

Les Lenas første innlegg «Håpet er naivt og lyserosa«

Kommentarer

14 thoughts on “Just nu vil jag leva!

  1. Monica Herikstad Nygård says:

    Stå på, dette klarer du! MEN dette tar tid og du vil finne deg selv igjen og la det være ditt mål. Det er et vanvittig sjokk for kroppen det du har vært igjennom, så det er ikke rart i det hele tatt at du fortsatt ikke føler energien din. Se det som en gave at du nå ser livets dybde med denne forståelsen – jeg er også helt enig med deg at dette skulle man gjerne vært foruten. klem til deg.

  2. Eva-Cecilie Øyen says:

    Takk for at du deler. Det er sånn det er. Vi er ikke frisk selv om vi kommer hjem fra sykehuset. Og helingsprosessen tar laaaaaang tid, krever mye tålmodighet og stå-på-guts. Men sakte men sikkert blir det litt lenger mellom skuffelsene, litt lenger mellom nedturene, klarer litt mer, klarer å gå litt lengre turer, klarer kanskje å jobbe litt, klarer å spise litt mer, men fremdeles med mye hvile. Jeg ble stamcelletransplantert høsten-2011, og kjenner godt igjen det du beskriver. Hodet og følelsene vil så mye mer enn det kroppen klarer, for noe langt der inne er fremdeles det gamle jeg, og det er en prosess å akseptere og lære seg de nye "reglene". Det er ikke alltid så lett å kjenne igjen kroppen… Jeg har hatt mye glede og nytte av opphold på Montebello-senteret på Mesnali. Vil anbefale det på det varmeste og sterkeste, når du er kommet så langt at du kan gå ut blant folk. Og ta med en pårørende.

  3. Lena Skugstad says:

    er på vei dit, men det er litt slik at liten tue velter stort lass. Små ting som fatique og svimling som jeg har slitt med siste måneden tar helt livsgnisten ut av meg.

  4. Anne Beathe Meling Sunde says:

    Livet er her på godt og vondt og noen av oss får mer en vi tåler. Størst er gleden når de små ting i livet blir store.Først da lever vi et helt liv.Lena ikke gi opp du har så mye å glede deg over.Goe knib fra meg til deg 🙂

Legg igjen en kommentar