Jeg friskmelder meg selv

”Hei, jeg heter Linda og har uhelbredelig kreft.”

Slik kunne jeg presentert meg for deg. Jeg kunne fortalt at jeg fikk diagnosen brystkreft med spredning til lungene i 2013. At jeg har fjernet det ene brystet. At utsiktene er dårlige,  at jeg må leve på cellegift resten av livet, ja så lenge legene klarer å holde meg i live.

Men jeg gjør ikke det.  Jeg tenkte på det her om dagen jeg var i et selskap og møtte nye mennesker. Jeg presenterte meg slik:

”Hei, jeg heter Linda og jeg inspirerer andre til å ta action i sitt liv.”

Jeg mingler, lytter og deler selv ei inspirerende og morsom historie jeg nylig har hørt, folk ler, og jeg tenker WOW så godt det er å leve, for et rikt liv jeg har!

Ingen av dem jeg kjenner der snakker om kreften min. Vi ler videre og koser oss. Ei kvinne spør hvilket yrke jeg har. Jeg er inspirator sier jeg, foredragsholder, og så holder jeg på med noen prosjekter. Hvilken utdanning har du? Ingen, svarer jeg. Hun er ikke fornøyd med svaret ser jeg. Hun ser ut som et spørsmålstegn.

Vi har alle et valg, sier jeg. Hvordan vi vil leve våre liv. Du kan være lykkelig uten masse penger. Du kan leve et godt liv uansett hva som har skjedd i fortiden. Uansett hvilken sykdom du har så kan du være en livsnyter. Du kan ikke forandre fortiden men du kan forundre fremtiden.

Jo, hun er enig i det, men hun er fortsatt ikke fornøyd, men blir nysgjerrig og vil vite mer om mitt liv. Så jeg forteller, og sier i forbifarta at jeg fikk diagnosen uhelbredelig kreft i 2013. Det er da dama nesten ramler av stolen. Hvordan, men, er du frisk? Det spørs hvem du spør, sier jeg. Spør du kreftlegen min så er jeg alvorlig syk. Spør du meg så er jeg frisk.

Jeg er frisk til det motsatte er bevist.

Ja, jeg har hørt at kongen vår også tenker slik, og unnskyld meg – han er da en smart mann. Jeg dyrker livet. Ikke sykdommen. Nå ser legene ingen svulster i lungene mine, hvorfor skal jeg dyrke dem? Det vi forer, vokser, tror jeg. Jeg har ny kontroll om en måned. Hver fjerde måned er jeg der. I mellomtiden så nekter jeg å leve livet i frykt.

Jeg nekter å leve som: ”Hei jeg heter Linda og har uhelbredelig kreft”.

Jeg kan fortelle historien om kreften for å inspirere andre. Hvis det kan hjelpe noen. Jeg sier ikke at jeg har fasiten, for jeg tror ikke det finnes en felles vei for alle, men det finnes en unik vei for hver og en av oss. Det er den vi må gå. Vi må gå vår egen vei, og etterlate noen spor etter oss. Hvilke spor etterlater du, spør jeg kvinnen. Så går jeg.

Neste måned har jeg ny kontroll. Hva som skjer da vet ingen. Vet du hva som skjer neste måned? Imens så må vi leve. Leve som om vi skal leve lenge. Det tror jeg på. Gjøre handlinger som tilsier at jeg ikke skal dø med det første. Så nå har jeg startet en  inspirasjonskanal. Lucky Linda TV – midt i Tønsberg sentrum skaper jeg studio.

Fredag drar jeg til Lisboa. For å filme inspirasjon der. Møte andre mennesker som er inspirerende og vil dele av sin visdom. Jeg tror det handler om å dele. Vi må dele historier. Raust. Hjelpe hverandre. Så om disse ord inspirerer kun et menneske til å leve litt mer, så var det verdt tiden jeg brukte på å skrive dem.

Ønsker deg et godt 2016. Aldri gi opp. Ingen vet. Alt vi kan er å leve. Hver dag.

Inspirerende hilsen

Lucky Linda

www.luckylinda.tv

Det har også vært tøffe tak. Se video fra Tallinn, november 2013

Les Lindas forrige innlegg på Kreftkamp «Kunsten å leve med kreft»

Kommentarer

28 thoughts on “Jeg friskmelder meg selv

  1. Rita Lønn Hammer says:

    Herlig 🙂 Du lever som meg 🙂 Når jeg ble syk og først fikk dødsommen nektet jeg å tro det var sant og lucky me jeg fikk operasjon til slutt. Det har vært opp og ned men nå går det opp opp og atter opp 🙂 Du har helt rett når du tenker slik du gjør. Jeg også tror på det å være positiv. Ikke grave seg ned under dyna og syns synd på seg selv. Positiv energi er det beste. Selv om man blir "bare" erklært kreftfri i mitt tilfelle så er jeg frisk. FRISK! Det er andre som hele tiden skal holde meg nede og sier "jammen du kan da ikke jobbe 100% du, du som var døden nær for snart 2 år siden"…………ehhhh ja, to år siden. Det er lenge siden!! Hallo! Klart jeg skal jobbe fullt. Jeg er jo frisk 🙂 Jeg heier på deg herfra til månen. Du er helt fantastisk! Og måtte mange få inspirasjon fra deg vakre kvinne!! En stor og inderlig varm klem er sendt til deg 🙂 <3

Legg igjen en kommentar