Jeg er transplantert

Jeg er datter, kone, mamma ,søster og transplantert.

Lite visste jeg nyttårsaften 2015 ,da jeg skålte og ønsket min kjære et godt nytt år hva som ventet oss rundt neste sving. Jeg hadde vært syk en stund med vond hals og hadde fått utslett over hele kroppen. Jeg hadde vært igjennom to pencilinkurer uten noen effekt .Så fikk jeg time hos fastlegen den 22. januar – jeg husker dagen som om det var i går. Jeg fikk svar på blodprøver og grunnen raste sammen under meg.

I løpet av en legetime endret livet mitt seg totalt. Jeg hadde fått akutt meylogen leukemi.Tårene bare kom og jeg gråt, bannet og tenkte hva nå ? Får jeg oppleve å se mine barn gifte seg, få barnebarn og det å bli gammel?

Jeg bestemte meg for å ta håret før jeg mistet det og jeg fikk hjelp av mine to døtre. Dette var noe jeg kunne kontrollere selv og det hadde jeg behov for å gjøre siden alt annet var det andre som bestemte.

Det viste seg etter 1. cellegiftkur at jeg hadde mer kreft i kroppen enn før kuren, så jeg måtte rett på kur nr. 2 uten opphold. Kreften var så eksplosiv og jeg var nærmere døden enn det jeg der og da forsto. For å ha en sjanse til å overleve måtte jeg ha stamcelletransplantasjon. Dette er en behandling som er risikabel, så usikkerheten og frykten for å dø var der hele tiden.

Nå begynte kampen for livet og denne skulle jeg vinne. Barn og søsken ble testet for om de kunne være donor, men ingen matchet, så de måtte lete i benmargsregisteret mens det var om å gjøre å få meg kreftfri for å starte behandlingen i tide .

Den 7. mai 2015 ble jeg transplantert og alt i alt har det gått bra. Jeg har masse bivirkninger, men tar dagene som de kommer og jeg er glad jeg lever. Jeg er kreftfri nå, men må være det i 5 år før de friskmelder meg. Så jeg må leve med usikkerheten og frykten for tilbakefall en stund til. Jeg har nå startet opp med fotoferese behandling på Rikshospitalet i håp om å bli kvitt all medisinbruk og bli kvitt gvhd som jeg har fått etter transplantasjonen.

Mine beste råd

Lev i nuet,si hva du har på hjertet og smil.

Humor er viktig, men det er også lov å gråte når du har behov for det. Ta dagene som de kommer. Snakk sammen og prøv å nyte dagene oppi alt det vonde.

Elin Berntsen

Kommentarer

Legg igjen en kommentar