Gjør alt legene ikke tror på

Hurra!
Er i remission…
Dvs. kreftfri (eggstokkreft) inntil neste kontroll om 3 måneder.
For en erfaring dette har vært!
Det er helt utrolig hvor man henter styrke fra.. Styrke man egentlig ikke visste man hadde..
Og så hadde jeg det allikevel…
Helt fra begynnelsen av, har jeg hatt en liten stemme inni meg «som sa at dette ordner seg, Cecilie!»
Denne stemmen har gjort at jeg har forholdt meg rolig og søkende etter alt som kan bedre situasjonen min.
«Hva har du egentlig gjort, Cecilie?» Sa legen min på Radiumhospitalet «For du er i langt bedre form enn forventet!»
Ja, for hva har jeg gjort?
Jo, alt det legene sa jeg IKKE skulle gjøre!
Alt det de «ikke kan bevise virker».
For de forholder seg «kun til absolutter», fikk jeg beskjed om.
«Kan dere bevise at det IKKE virker, da?» Spurte jeg..
Nei, det kunne de ikke..
Så da gjorde jeg det allikevel…

Så mine beste råd er:

  1. Jeg traff via Kreftkamp – Unni. Unni driver med Reiki. Reiki er en behandlingsmetode som har hjulpet mange kreftpasienter.  Jeg gikk til Unni ukentlig, og er helt sikker på at dette har hjulpet meg med bivirkningene fra cellegiften –  eller rettere sagt – mangel på bivirkninger. Smerter, ubehag osv. var totalt fraværende etter besøk hos Unni!
  2. Ta 5000 IE Vitamin D3 hver dag. Da denne doseringer ikke er tillatt i Norge, reiste jeg til Sverige og kjøpte det der. D Vitamin vet man er vesentlig for kreftpasienter, noe til og med Radiumhospitalet anbefaler!
  3. Hvetegress. Hver dag har jeg tatt hvetegress. Smaker helt forferdelig – en blanding av tang og gress, men jeg har tvunget det ned – uansett! Dette inneholder store mengder Klorofyll, og 2 ts hvetegress blandet ut i vann/juice utgjør å spise ca 2 kg grønnsaker. Er ikke ofte jeg får i meg de mengdene… Sies også å påvirke de hvite blodlegemene – og mine målinger var alltid på topp!
  4. Juicing. Hver morgen drikker jeg ferskpresset grønn juice på fastende mage. Min oppskrift et: spinat, grønt eple, Kiwi, gulrot, selleri, agurk og ingefær. Blander alltid hvetegresset i denne, for det kamuflere den fæle smaken av hvetegresset.. Dette er min frokost, siden jeg ikke er sulten om morgenen.
  5. Raw food/vegan. Jeg har vært streng med mat. Uansett hva «alle» sier. Når kroppen er i krisesituasjon – er krisetiltak nødvendig! Dermed krever det også av oss som pasienter å ta ansvar for egen sykdom. Uansett hva leger osv. i Norden sier; jeg er overbevist om at kostholdet vårt er vesentlig for vår helning og livsforlengelse.
  6. Kutt sukker! Sukker er no’ dritt! Smaker godt – kortvarig lykke…Gir foring og grobunn til kreftceller. Husk at det er stor forskjell på behandlet sukker og frukt/bær-sukker! Vi trenger ikke kake og sjokolade – kroppen liker frukt og bær!
  7. Reduser inntaket av behandlet hvete. Kroppen liker ikke blankpolert, hvit hvete; den vil ha noe å jobbe med – helkorn, rug, bygg, havre….
  8. Lev positivt og vær glad! En av kundene mine sa no’ lurt: «Cecilie, du kan enten grine deg ihjel eller velge å le deg ihjel». Jeg valgte å le meg ihjel..Det betyr at jeg nekter å la kreften overta livet og tankene mine. Jeg valgte med en gang å være positiv, gjøre konstruktive og givende ting – og ikke minst – skape minst mulig frykt og ubehag rundt min egen sykdom for andre. Det er ikke bare andre som skal tilpasse seg oss – vi må lære dem om sykdommen og «ufarliggjøre» den – uansett tilstand og diagnose.

Dette er ting JEG har gjort.
Det betyr ikke at det er fasiten.
Alle krefttyper er individuelle, men det er noen triggere som er like.
Husk: vi er her på jorden bare en gang (så vidt jeg vet..), så det er viktig å gjøre det beste ut av den tiden – frisk eller syk!

Jeg er nå heldigvis i remission..
Dermed har jeg fått livet i gave på nytt – og vil gjøre det beste ut av det!

Xoxo Cecilie

Besøk Cecilies blog

Se Cecilies andre innlegg «Råd mot halsbraaann» og «Jeg prøver reiki«

Kommentarer

32 thoughts on “Gjør alt legene ikke tror på

  1. Monica Herikstad Nygård says:

    Fantastisk flott å få lese om deg og dine opplevelser. Jeg er helt enig med deg og din innstilling – og særlig alt som du skriver i punkt 8 vil jeg påstå også gjelder for meg. Jeg er også i remisjon nå og elsker livet mitt. Fantastiske bilder hvor du "sammenligner" cellegift og rødvin! Stå på videre med samme innstilling så går dette fint. 🙂

  2. Monica Herikstad Nygård says:

    Fantastisk flott å få lese om deg og dine opplevelser. Jeg er helt enig med deg og din innstilling – og særlig alt som du skriver i punkt 8 vil jeg påstå også gjelder for meg. Jeg er også i remisjon nå og elsker livet mitt. Fantastiske bilder hvor du "sammenligner" cellegift og rødvin! Stå på videre med samme innstilling så går dette fint. 🙂

  3. Carl Balto says:

    Hei
    Veldig viktig det du sier til slutt: Dette er ting jeg har gjort, det betyr ikke at det er fasiten 🙂
    Fikk tynntarms kreft i 2005, ble oppdaget tilfeldig etter en tarm operasjon, de sa alt var borte og at det ikke var mere å tenke på. Et år etter fikk jeg økende rygg / skjelett smerter, etter et halvt år ble det konstantert full spredning i skjelettet, fikk beskjed om å reise hjem å gjøre ting som måtte ordnes mens det var tid, ingen ting å gjøre med det. Nektet selfølgelig å gi opp å fikk en runde med cellegift, etter 3 kontroll fant de ikke noe mer, selv om de sa det ville være der for resten av livet
    Jula 2012 var det noen lymfe knuter som hadde vært forstørret siden 2005 som hadde vokst, de startet ny cellegift kur, prøvde fasting for å unngå bivirkninger, endte med 7 timer på intensiven, fikk ny type cellegift som ga meg store mage smerter, avsluttet kuren til påske 2013, de var usikre på hva som var i lymfeknutan, har gått et år på medisin for Chrons ( hadd det siden 1986 ) Kreft prøvan har vært fine hele veien
    Ble operert for 14 dager siden pga. trang passasje i tarm, gallestein og biopsi av lymfeknutan, det var kreft i de og blir vel ny runde med cellegift

    Hva har jeg gjort ? Spist vanlig mat, bestandig spist mye sukker siden jeg var liten, fortsatt med det, holdt meg i fysisk aktivitet, holdt på med mye gamle kjøretøy, kost meg med familien, hatt stor glede av livet.og mange har bedt for meg.
    Som du sier jeg kan ikke gi noen fasit, noen dør selv om de prøver alle råd, noen klarer seg på tross av det de gjør.

    Eldste dattera vår fikk Laukemi i 94, ho var da 2,5 år, da var det ikke så mye snakk om alternativ behandling, så ho fikk vanlig kost ogdet ho hadde lyst på, spiste mye tørrfisk når ho var på sykehus, ho er nå 24 år og ferdig med sykepleien

    Det jeg tror er viktig er at man trives, synes man det er greit uten sukker eller andre ting er det fint, men sliter man med humøret pga det er det ikke bra. Vi har vært helt klar på at jeg ikke skal prøve masse rart som koster mye penger. Jeg vil aldri få svar på hvordan livet mitt hadde vært om jeg gjorde andre valg. Har desverre mistet mange kjente med kreft, men også mange som har klart seg Men jeg vet at jeg har hatt det bra og i forhold til det jeg ble forespeilet i 2007 så har jeg virkelig fått mange fine bonus år
    Ønsker alle lykke til med sine behandlinger og tiden frem over

  4. Carl Balto says:

    Når en får kreft er det veldig mange som i absolutte beste mening vil hjelpe til, man får masse gode råd om hva man skal gjøre og hva som virker, noe er selvopplevd andre har lest om ting. Man må tidlig ta et standpunkt til hvilken linje man vil følge, hva koster det, hvor mye er man villig til å betale? noen tar opp store lån, hva med familien om det ikke går bra, mister de det de har i tillegg til et famile medlem
    Hvordan har de nærmeste det om det går galt selv om de har prøvd det de kunne eller om det er ting de ikke har prøvd selv om de ble anbefalt det ?
    Uansett hva du velger er det viktig å være åpen og i dialog med kreft legen og ta diskusjonen tidlig hjemme, vær åpen og ærlig med hverandre

Legg igjen en kommentar