Hverdagen er som før

Jeg fikk diagnosen blærekreft for tre år siden.

Da min far døde av denne krefttypen var det klart meget skremmende for meg også å få den samme kreftdiagnosen, men jeg tenkte raskt at dette skulle jeg klare.

Jeg leste litt om sykdommen på nettet, snakket med folk jeg kjente og følte egentlig ganske fort at mange lever godt med sin kreft. Det akter jeg å gjøre også.

Det viktigste for meg var å føle trygget på sykehuset, at jeg ble godt ivaretatt og fulgt opp. Det føler jeg at jeg gjør.

God oppfølging
Min hverdag er som før jeg fikk kreft, jeg tenker ikke daglig på den, men passer på hyppige kontroller og inngrep når det er nødvendig. Når jeg først har fått kreft, føler jeg egentlig at jeg har vært heldig sammenlignet med mange andre. Kreft er ikke ensbetydende med død; jeg er nok mer redd for andre sykdommer.

Legene på Bærum sykehus har veldig god kompetanse på denne kreftformen og har alltid god tid til å informere og svare på spørsmål jeg eventuellt måtte ha. De har et meget godt oppfølgingssystem som jeg stoler 100% på.

Når det gjelder ernæring så har jeg fått gode råd om å leve som normalt, med mye mosjon og sunn kost. Noe jeg også gjorde før jeg fikk kreft.

Vidar Brevig

Kommentarer

Legg igjen en kommentar