Gravid med livmorhalskreft

Alt startet med blødninger i svangerskapet. Vi skulle få vårt andre barn. En gutt. Jeg hadde ett vanlig svangerskap og var i full jobb da det begynte med blødninger. Jeg var litt urolig. Legen min fortalte meg at det var normalt med litt blødninger. Med det stoppet liksom aldri.

Legen var ikke enig med meg om å henvise meg til sykehuset for en sjekk da han mente det kunne være «betent livmortapp». Etter mye om og men så dro vi på sykehuset.

Jeg kjente på kroppen at noe ikke stemte. Ikke at det var kreft, men at noe måtte gjøres i alle fall. Etter en gynekologisk sjekk så fant legene ut at noe ikke stemte. Som jeg hadde følt. Fortsatt trodde jeg ikke at det var kreft. Det var jeg for ung til. Var jo bare 27 år. Etter mere sjekk med narkose, CT, MR og forskjellige prøver så fikk jeg beskjeden bare noen dager før julaften 2014. Du har kreft. Livmorhalskreft.

Første møte
Dette var mitt første møte med gutten vår, først 8 timer etter operasjonen. Her var jeg veldig dopet på morfin. Hårløs, opphovnet og veldig sliten.

Første ordet som kom ut av meg var; «Men jeg er jo gravid!» Hva med babyen min?»

Jeg beholdt roen i telefonen. Helt til sykepleieren la på! Alt var bare helt rart. Ble mo i knæne.

Dette ble tatt ganske så seriøst. Allerede noen dager etterpå var det rett på med behandling. Jeg hadde så mange spørsmål: – Var svulsten stor? Babyen min? Var han syk? Da jeg ble fortalt at jeg måtte ha cellegift var det eneste jeg tenkte på om babyen kom til å tåle det. Det var gift det var snakk om. Babyen kan jo bli skadet.

Søskenkjærlighet
Storebror sitt første møte med lillebror. 10 dager etterpå. Savnet var veldig stort! Tårevått møte..

Etter mange samtaler fram og tilbake med forskjellige leger ble jeg litt roligere da de fortalte oss at babyen ikke kom ikke til å ta skade av det. Det er utrolig. At det går an mener jeg.

Behandlingen ble satt igang fort. Måneder med cellegift, deretter keisersnitt og operasjon på samma dag. For så å fortsette med strålebehandling. At dette skulle ramme meg av alle ting. Er så takknemlig for den utrolige stø¸tten jeg har fått av min kjæreste og nærmeste familie og venner. Jeg vet ikke om jeg hadde klart alt dette alene. Jeg tror jeg var ekstra sterk på grunn av prinsen vår. Mirakelet vårt. Tøff start på livet, men frisk som en fisk. 18 mars, 5 uker før tiden kom han. Far sto klar til å ta imot. Like tøft var det for far som for mor. Jeg fikk ikke møte sønnen vår før 8 timer senere. Alt er bare rart å se tilbake på. Men jeg er utrolig takknemlig for at han er frisk og ikke nok med det – jeg er «friskmeldt».

Det har vært noen tøffe måneder. Året 2015 var ikke noe gledens år, men likevel så fantastisk.

Tiden etter kreften har faktisk vært enda tøffere enn når jeg var under behandling. Kreften førte med seg fatique og andre senskader. Trolig vil det ta flere år før jeg kommer meg, om ikke hele livet. Men det eneste jeg tenker er at, jeg lever! Ikke ta livet for gitt.

Beate med barna
Beste guttene på jord.. Mamma og pappa elsker dere ❤️

Mine beste råd:

Kjenn på kroppen og følelsen inni deg.

Jeg ble fortalt at blødninger var vanlig. Men i mitt tilfelle så var det ikke bare en vanlig blødning. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite. Det koster så lite.

Hadde jeg ikke vært gravid så hadde jeg aldri kanskje funnet ut av det.

Beate Lindblom

Kommentarer

18 thoughts on “Gravid med livmorhalskreft

  1. Helena Marielle Landstrøm Olsen says:

    Hei Beate!
    Først vil jeg bare fortelle deg at du er en fantastisk sterk og vakker dame! ❤️

    Så tenkte jeg å fortelle at jeg har vært igjennom omentrent akkurat det samme. Hos meg oppdaget di kreften mens di holdt på å sette i gang fødselen. Ble hastekeisersnitt i stedet og 7 uker på sykehus med 5 cellegiftkurer, 35 rundet med radikal strålebehandling og en lite hyggelig uke på isolat.
    Jeg har vært frisk fra kreften i litt over 1 1/2 år nå. Og jeg som du sliter veldig med senskader og fatique.
    Så hvis du noengang skulle ønske det, så kan du gjerne ta kontakt med meg på fb, uansett hvis du vil dele tanker, har spørsmål eller du bare vil snakke litt galgenhumor med noen som forstår deg 🙂

    Uansett så syns jeg du er en helt RÅ dame!!

    Stor klem 🙂

  2. Therese Aspås says:

    Hei!
    Sterk lesning dette. En henter inn en uant styrke ved slike livskriser. Og helt utrolig at det går an å få cellegift uten at det ikke går utover fosteret!
    Hos meg ble det oppdaget en kul på livmorhalsen da jeg ble undersøkt 3 dager over termin. Det ble hastekeisernsitt samme dag (og biopsi av kulen) – og mirakelgutten havnet i kuvøse pga infeksjon (hadde avføring i det lille som var igjen av fostervann og navlestrengen 3 ganger rundt halsen).
    Jeg ble sendt på intensivavd pga blod tap, så jeg fikk ikke holdt han før neste dag.
    Vi dro hjem etter 2uker. Den neste uka fikk jeg tlf fra sykehuset om å komme på samtale. "Vi har funnet en kreftsvulst på livmorhalsen din"… kaos i hodet og mange tanker.. da ble det rett på Stolav og 8 cellegiftkurer+40 stålebehandlinger ventet. Dette er nå 8år siden,og jeg er kreft fri idag, selv om fatiguen sliter i meg.
    Lillegutt elsker å høre om fortellingen hvordan han ble til, og hvordan han reddet livet mitt <3

Legg igjen en kommentar