Gentester gir sikrere prognoser for tarmkreft

Aktivitetsnivået til noen få gener i en kreftsvulst kan fortelle om hvordan sykdommen vil forløpe for pasienten. Dette kan påvirke valg av behandling slik at overbehandling og tilbakefall i større grad unngås.

Tykk- og endetarmskreft, eller kolorektalkreft, er den kreftformen som har økt mest i omfang de siste 50 årene.

Så mange som rundt 3600 personer blir rammet i Norge hvert år og kun 60 prosent lever 5 år etter at kreften er oppdaget.

Forekomsten av tarmkreft er faktisk høyere i Norge enn i andre europeiske land, og en grunn kan være ulikt kosthold.

Ragnhild Lothe

– På grunn av høy forekomst og dødelighet, og fordi behandlingen i dag er lite tilpasset den enkelte pasient, foregår det forskning over hele verden på hvordan diagnostiserings- og behandlingstilbudet kan bedres for pasienter med tarmkreft, sier professor Ragnhild A. Lothe ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Hun leder en forskningsgruppe i genetikk ved Institutt for kreftforskning.

– Vi ønsker å forstå den biologiske utviklingen av kreft i tarmen. Basert på denne viten har vi utviklet klinisk nyttige markører. Ett panel av disse markørene er under utvikling til en blodbasert test for tidlig oppdagelse av kreft i tykktarmen, sier Lothe.

Hun leder også flere prosjekter som tar sikte på å kunne tilby mer personlig tilpasset kreftbehandling for tarmkreftpasienter. Slik skal hver pasient kunne få riktig behandling til riktig tid.

Personlig tilpasset kreftbehandling

Når pasienter får påvist tarmkreft deles de inn i fire grupper etter hvilket stadium de er på, og dette er veiledende for forventet sykdomsforløp og dermed valg av behandling.

Hos pasienter i tredje stadium kreften spredt seg til lymfeknuter og pasientene blir rutinemessig tilbudt cellegift i tillegg til operasjon. Pasienter i andre stadium får derimot vanligvis ikke tilbud om slik tilleggsbehandling.

Men om lag 20 prosent av pasienter i andre stadium får tilbakefall etter operasjonen. Noen av dem kunne hatt nytte av cellegift, men inntil nå har det ikke vært mulig å vite hvem dette gjelder.

– Vi har nylig funnet markører i svulstene som kan fortelle oss om pasientene har forventet dårlig prognose eller ei. Hensikten er at man bedre kan tilpasse behandlingen for denne risikogruppen, forteller Lothe.

En annen utfordring er at mange får mer behandling enn nødvendig. Blant pasienter i tredje stadium er det anslått at over halvparten ville blitt kurert bare med operasjon, men i dag får alle cellegift.

– Cellegift tilbys til alle pasienter i tredje stadium fordi en viss andel overlever på grunn av tilleggsbehandlingen. Derfor får alle cellegift inntil vi med sikkerhet kan si hvem som vil ha nytte av den, påpeker Lothe.

Sammen med sine medarbeidere har hun nå også funnet markører i svulstene til denne pasientgruppen.

Tester viser vei til bedre behandling

Utgangspunktet for slike markøranalyser er at genene i kreftcellene har forskjellig aktivitetsnivå, og de ulike markørene uttrykkes av ulike gener.

Ved bruk av avanserte statistiske analyser har disse markørene dannet grunnlaget for utviklingen av to tester som kan gi en prognose.

Disse testene resulterer i en gensignatur som består av en liten gruppe gener med et unikt uttrykksmønster i kreftsvulstene hos enkelte tarmkreftpasienter. Gensignaturen kan dermed forutsi forventet sykdomsforløp hos disse pasientene.

Testene består av henholdsvis 13 og sju urelaterte gener som gir en bestemt gensignatur for pasienter i andre eller tredje stadium som er disponert for tilbakefall etter operasjon.

Resultatene er basert på analyser av flere hundre vevsprøver fra Norge, USA og Australia.

– Det faktum at disse gensignaturene er bekreftet i uavhengige pasientserier på tvers av populasjoner, styrker sannsynligheten for testenes treffsikkerhet ved testing av nye pasienter, forklarer Lothe.

– Vi har nå gode verktøy for å velge ut de pasientene som trolig vil få tilbakefall i disse kliniske ”mellomgruppene”, sier hun.

Stipendiatene Anita Sveen og Trude H. Ågesen, som begge avla sin doktorgrad i 2012, har stått for utviklingen av de prognostiske testene.

Slik vil alle pasientene som trenger mer behandling etter operasjon av andre og tredje stadiums tarmkreft kunne få det.

De pasientene i tredje stadium som etter operasjon derimot ikke trenger behandling vil kunne unngå unødvendig overbehandling som kan føre til plagsomme senskader.

Klinisk testing og målrettet behandling

– Vi samarbeider nå med klinikere for å undersøke om risikopasienter i andre stadium har nytte av tradisjonell cellegift, forteller Lothe.

I tillegg vil forskerne analysere alle svulstene med nyeste sekvenseringsteknologi for å undersøke forekomsten av feil, såkalte mutasjoner, i alle genene.

– Hvis vi påviser mutasjoner som det eksisterer målrettede legemidler mot kan disse vurderes brukt alene eller i kombinasjon med cellegift, tilføyer hun.

Det finnes noen målrettede legemidler i kreftbehandling som virker mot markører med spesifikke mutasjoner i kreftcellene.

Men flere er under utvikling og det ser ut som at de kan brukes på tvers av kreftformer hvis man kan påvise den aktuelle mutasjonen i svulsten.

Kilde: Forskning.no

Foto: www.our-research.no

Kommentarer

Legg igjen en kommentar