Fra helvete til himmelen

6. november 2013 kl 09.55 var jeg akkurat ferdig med gastroskopi grunnet mistanke om mavesår. Lite ante jeg hva som kom og når det kom så traff det meg som en flodbølge.

Stemmen til legen var langt borte, men jeg fikk med meg bruddstykker som…..svulst i magesekken……..5 cm………helt klart ondartet. Jeg, sprek som en ungfole, spist sunt i alle år, 52 år….. helt vilt. Turen hjem husker jeg ikke. CT ble tatt på sykehuset Telemark en uke senere. Ingen spredning! Juhuuu!! 

Cellegift ble startet opp i månedskifte november/desember og herregud så syk jeg ble. Kvalmen var til tider totalt uuholdelig! Jeg orket ingen verdens ting.

I mars ble det gjort klart for operasjon på Ullevål sykehus av overlege Dag Førland. Han hadde dagen før skremt vettet av meg med alle slags mulige scenarier om hva som kunne gå galt. Jeg våknet etter en stund og forstod at noe var galt. Han så på meg med armene i kors og sa: «Beklager, du har full spredning, du er fjernet fra alle operasjonslister. Jeg har ringt mannen din – han er på vei.» Så gikk han! Hallooooooooooooo? Hva skjedde?

Jeg forstod ingenting, ør som jeg var narkosen. Men joda, han bekreftet det igjen senere. Jeg var ferdig, skulle dø, ingenting å gjøre! Ha det bra.

Så satt vi der da. Vår lille familie, lamslått. Hvordan forteller du til barna dine at de skal miste mammaen sin? Vi gråt så mange tårer at vi snart gikk tomme. Jeg planla begravelsenn min. Jeg ringte og spurte sykehuset om de fortsatt var sikre på det de hadde fortalt. Jeg ordnet opp i det økonomiske, ingenting skulle være uoppgjort. 

Så kom telefonen to uker senere; de hadde tatt feil! Hvordan i svarte er det mulig?

Døden krøp inn på meg
15. april 2014 ble jeg operert av overlege Dr. Johannessen på Ullevål. Åtte timer senere våknet jeg uten magesekk, uten milt, mistet en bit av tykktarmen, og et hjørne av bukspyttkjertelen. Men operasjonen var vellykket 🙂 Jeg strålte av lykke i tre dager, da gikk det hull på spiserøret og jeg fikk satt inn et stent. Da startet helvete. Jeg spydde og spydde. Jeg tålte ikke intravenøs mat og klarte ikke å spise. Jeg ble svakere og svakere. De skulle ta ut stentet etter seks uker, men da satt det fast og de satte inn et nytt. I løpet av de fjorten dagene krøp døden sakte, men sikkert innpå meg og jeg ble veldig, veldig syk. Hjertet sviktet, nyrene, lever og da de endelig tok ut stentet så veide jeg 19 kg. mindre og var så svak at jeg klarte ikke å gå på egne ben. Men da snudde min verden til det bedre.

Hver dag som gikk kom kreftene tilbake, jeg fikk fortsatt intravenøs mat, men klarte å spise selv også. 

11. mai 2014 ble min datter 18 år og jeg bestemte meg at det skulle vi feire. Så vi var 25 gjester her hjemme og jeg orket å være her i tre timer 🙂

November begynte jeg å jobbe igjen. Noen få timer i uken og det var vendepunktet mitt. Det å få lov å jobbe er så viktig i forhold til å komme seg på beina igjen og i dag jobber jeg 60%. Ingen hadde trodd at jeg ville klare dette, men jeg bare bestemte meg at ikke søren. Kreften skulle IKKE overta livet mitt. Jeg ville ha livet mitt tilbake igjen og det har jeg klart. Mental trening har hjulpet meg masse .

Jeg klarer nå å spise uten å bli syk. Jeg har sluttet å kaste opp, jeg har ikke kramper og jeg lever et helt normalt liv. Jeg orker å trene litt og jeg pusser opp huset uten at det koster meg noe.

Jeg retter en stor takk til min egen Bamble kommune hvor hjemmetjenesten har vært strålende. Kreftkoordinator Elin Breisand har vært helt enestående, legen min, NAV. Alle har gjort det de skal.  Ullevål sykehus har fått min klage, og en liten beklagelse har jeg fått.
Livet smiler 🙂

Mine beste råd:
Jeg råder deg til å trene mentalt. Sett av tid til deg selv. Kjøp deg en mindfulness cd og legg deg behagelig, lukk øynene og lytt. Eller last ned youtube. Eller oppsøk en som er profesjonell på dette. Jørgene Rasmussen i Kongsberg er  en av de beste. Anbefales.

Ta tak i livet ditt. Bestem deg for at sykdommen ALDRI skal overta. Det er DU som skal være i førersetet, ingen andre.

Gå ut og kjøp deg noe fint, unn deg noe som du har ønsket deg. Selv har jeg pusset opp stue og kjøkken. Det har vært mitt kreftprosjekt.

LEV, ikke bare sitt i sofaen og tenk at du er syk. Tenk at du skal være frisk, at du vil leve, at du har så mye å leve for!

Rita Lønn Hammer

Kommentarer

16 thoughts on “Fra helvete til himmelen

  1. Marianne Sørum says:

    En sterk historie, Rita! Du har vært igjennom mer enn de fleste, men det er jaggu noe i det man sier, det du ikke dør av gjør deg sterkere!
    Håper du får mange lykkelige, glade og sykdomsfrie år med familien framover nå! 🙂

  2. Rita Lønn Hammer says:

    Kjære deg. Det gjør meg vondt å lese at du er uhelbredelig syk, men ja, jeg syns virkelig du skal kjøpe noe fint til deg selv. Noe du har ønsket deg en stund f.eks. Jeg mener ikke at det materielle skal erstatte noe, for til syvende og sist så er det jo ikke viktig, men det er forskjell på å kose seg litt mens man kan enn å bruke alt på ting man kanskje egentlig ikke helt trenger? Jeg kjenner ihvertfall en lykkefølelse når jeg kan unne meg litt. Jeg ønsker deg det aller aller beste og jeg sender varme klemmer din veg <3

  3. Rita Lønn Hammer says:

    Snilleste mannen min. Dette hadde aldri gått bra uten deg <3 du har vært en klippe i livet mitt, en bauta når det stormet som aller værst og jeg kunne skrevet en bok om alt dette. Dette som står her er jo bare en brøkdel av hva vi opplevde, 700 ord holder ikke for meg vettu 🙂 Midt oppi dette fikk du selv diabetes og legene tror at det ble utløst av sjokket du fikk når telefonen fra Ullevål kom om at jeg ikke ville overleve. Du har vært helt fantastisk og jeg kan ikke få fullrost deg <3 Jeg vet jo alt om det å være pårørende også og du har virkelig stilt opp med alt du har. Jeg elsker deg så høyt <3 <3

Legg igjen en kommentar