Fra 2 til 1E!

Tredje morgenstund med 1 pupp og det kjennes både merkelig og godt ut. Rart fordi jeg har en gedigen pupp igjen og ser simpelthen rar ut…men godt fordi jeg pr definisjon er kreftfri.

Stråling og hormonbehandling har jeg foran meg og så får tiden vise om alt er helt i boks. Jeg har vært pasient siden 7. juni og fikk først cellegift i 16 uker. Tøffe tak, men ikke altfor mange bivirkninger, heldigvis.

Behandlingsforløpet var klart allerede 20. juni-13, og mitt mentale jeg var trygg. Jeg kjente meg ivaretatt av dyktige leger og sykepleiere som alle ga utrykk for å spille på lag og være enig om planen for å gjøre meg frisk.

Etter cellegiften var jeg forespeilet operasjon; fjerne venstre tusenmeter og redusere høyre samtidig. Jeg strevde fælt med røykekutt fra november og kjente meg meeeget provosert av plastiskkirurger ved UNN Tromsø som gikk i media med trusler om at DE ikke opererer hvis ikke røyken er kutta ut.

Selvsagt forstår jeg at røyken aldri har gjort meg fysisk godt og at det er ulurt å røyke enten man er frisk eller trenger medisinsk hjelp. Men hvem skal til syvende og sist bestemme over min kropp om ikke jeg?

Nå vel, som røyker er man jo i våre dager nærmest erklært som idiot så det var ikke mye støtte å få fra omgivelsene på min reaksjon på uttalelsene fra plastiskkirurgene….

6. januar-14 møter jeg opp på UNN Tromsø. Blodprøver og samtale med leger er på dagsorden og dagen etter skal jeg opereres. Jeg er redd, men også lettet for at trinn 2 er i gang. Undrer meg på hvordan jeg skal fungere de neste ukene, men tenker, skitt, dette skal jeg vel klare !

Stor er min forundring når jeg, etter 7 måneders behandling får presentert at min BMI slettes ikke er forenelig med brystreduksjon av høyresiden så UNN vil nøye seg med å fjerne den syke puppen. Sannelig ble jeg også forklart at det slettes ikke var sikkert at det i ettertid ville bli noen rekonstruksjon hvis jeg ikke gikk ned i vekt. Du snakker om dårlig timing for ny info. Kunne jeg ikke fått et aldri så lite hint da jeg ble syk om at min overvekt var et tema? Ikke vet jeg om jeg ville maktet slankekur og cellegiftbehandling samtidig, men jeg fikk ikke en sjanse til å prøve.

Og hva med min generelle helsetilstand i denne sammenheng? Faktum er at jeg er tjukk, men jeg er også et robust kvinnemenneske med stor arbeidskapasitet og som sjelden har så mye som en influensa. Jeg har alltid hatt det godt med meg sjøl, blir elsket og elsker tilbake, har masse humor og synes livet er godt.

Men min kropp er nå blitt redusert til en reklame for Coop; «litt ditt» og det synes jeg ikke er greit.

Som kreftpasient er det å føle seg trygg på behandlingen svært viktig. I dag er jeg mer forbannet enn trygg og klarer ikke la være og tenke på om det dukker opp mer nytt framover? Informasjon må ikke gis stykkevis og delt i siste liten når man faktisk har en sykdom som kan ha dødelig utgang. Respons på behandlingen rår ingen over på forhånd og jeg forventer ingen garanti fra helsevesenet om at jeg skal bli helt frisk. Men jeg forventer at jeg heretter ikke vil oppleve desinformasjon og trusler, og så skal jeg gjøre mitt for å redusere BMI’en…..eller kanskje jeg skal gråte meg til brystreduksjon og rekonstruksjon og fortsatt være tjukk og blid?

Mitt beste råd:
Husk å spørre selv når du ikke har spørsmål!

Ann Tove Dalhaug

 

Kommentarer

10 thoughts on “Fra 2 til 1E!

  1. Lilli Marie Cronblad says:

    Ann Tove, æ blir så sint når æ les det du skriv her,æ spør mæ sjøl,når skal legene slutte å skylde på fedme eller om en røyke for den saksskyld.E det fordi at alle som røyker eller e for feit e en trussel for velferdssamfunnet?Ann Tove akkurat du e en sånn person at du kan stoppe TRANTEN av alle Besservissere der oppe, æ skal støtte dæ 100 prosent.Stå på jenta mi.

  2. Anne May Elde says:

    Et godt innlegg. Blir opprørt over mangelen på informasjon, for HVEM skal bestemme NÅR pasienten (eller pårørende) har behov for/trenger informasjon? Det er ikke akseptabelt som det beskrives her; NÅR det passer helsepersonellet å informere. All respekt til deg!

  3. Inger-Johanne Johnsen Bredesen says:

    Du har mange gode poeng. Leger er en spesiell rase. Dessuten e det trist at de ( helsepersonell ) ikke skjønne at som kreft pasient slit man med mange tanka og spørsmål som ikke alltid e lett å formidle . De bør vite av erfaring ka pasienten trenger og lurer på. God og rett info e viktig, da kan man føle sæ trygg. Stå på vidre

Legg igjen en kommentar