Forskning på senfølger

Selv om de fleste blir friske etter endt kreftbehandling, må mange slite med alvorlige helseplager resten av livet. Forskere skal følge rundt 1000 pasienter for å finne ut hvorfor.

Stadig flere får kreft. Samtidig overlever flere, og mer enn 120 000 nordmenn er i dag såkalt langtidsoverlevere, det vil si at det har gått fem år eller mer siden de fikk stilt sin kreftdiagnose. Men tøffe cellegiftkurer, operasjoner og stråling kan sette varige spor.

Foto: Elin Fugelsnes

Jon H. Loge leder et nytt prosjekt som studerer senfølger av kreft. (Foto: Elin Fugelsnes)- Noen får livstruende seneffekter, som hjerte-karsykdom og ny kreftsykdom. Andre opplever for eksempel kronisk tretthet, hormonforstyrrelser eller infertilitet, forteller Jon H. Loge, leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Loge anslår at rundt 15-20 prosent opplever alvorlige seneffekter, mens 70-80 prosent får det i liten eller ingen grad. I et nytt prosjekt finansiert av Forskningsrådets program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet skal han og kolleger fra alle universitetssykehusene i Norge blant annet se nærmere på mekanismene bak slike seneffekter. Hvilke trekk ved behandlingen eller pasientene er det som gjør at noen rammes og andre ikke?

Hva vil pasientene vite?

Forskerne skal følge rundt 1000 pasienter med brystkreft og lymfekreft over flere år. I første omgang følger de utviklingen av hjerte-karsykdom og kronisk tretthet, og etter hvert også sekundær kreft, det vil si en ny og annen kreftsykdom enn den opprinnelige.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Tøffe cellegiftkurer, operasjoner og stråling kan sette varige spor (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) I en annen delstudie skal forskerne finne ut hva langtidsoverlevende pasienter ønsker å vite om risikoen for seneffekter og behovet for oppfølging. I dag er slik oppfølging tilfeldig organisert i helsevesenet, ifølge Loge.

– Når en pasient har overlevd kreft, er det klart at det ikke er noe hyggelig å få beskjed om at man har økt risiko for annen sykdom. Samtidig har pasientene krav på informasjon. Vi ønsker å finne ut mer om hvilken type informasjon de har fått, hva de mener de burde fått vite og på hvilket tidspunkt, forteller Loge.

Tester trening

Forskerne skal også teste om pasienter med testikkelkreft klarer å trene mens de får cellegiftbehandling, og i så fall om treningen har noen effekt.

– Det overordnede målet med forskningsprosjektet er å få mer kunnskap om utviklingen av alvorlige seneffekter, og hvilke faktorer som kan forutsi hvem som vil rammes. Det kan igjen bidra til behandling og oppfølging som er mer tilpasset hver.

Kilde: Elin Fugelsnes, Forskningsrådet

Kommentarer

Legg igjen en kommentar