Flere runder med kreft

 I 1975 opplevde jeg et kraftig smerteanfall i testiklene. Jeg var da 28 år.

Turen gikk til legevakt som så sendte meg til Ullevål. Der stilte de diagnosen kusma som hadde gått ned i pungen.  To uker sykmelding og paralgin forte.

Smertene ble ikke borte, men de friskmeldte meg. Det kom smerter nå og da, og på et besøk hos bedriftslegen, ble det en ny tur til Ullevål, hvor de punkterte den ene testikkelen og opererte dagen etterpå.  Den gang gikk det raskt og jeg fikk vite at det var kreft, under oppvåkning fra narkosen.

Solskinn etter tårer
Dagen etter kom reaksjonene ved å bli nedtrykt, tårene rant og alt var bare svart.

Men etter noen dager var jeg overbevist om dette skulle gå bra.  Etter strålebehandling og kontroller i tre år, ble jeg erklært frisk.

Tiden og årene gikk, og jeg glemte etter hvert at jeg hadde hatt kreft, men i 2004 ble alle tanker vekket til live igjen etter at jeg hadde vært hos bedriftslegen og hun påviste at PSA hadde steget med to poeng på et år. Den var ikke høy (5,3) men høy nok til at jeg  ble innkalt til urolog og undersøkt .

Ny kreft
Biopsien viste at det var kreft i prostata. Vel, da var det bare og vente på innkalling til Radiumhospitalet for nye undersøkelser.  Etter ca. en måned ble jeg innkalt.  De visste at for de som hadde hatt stråling i nedre del av maven, så var det en overhyppighet av kreft i blæren som er bivirkning av strålene.  I blæren var det kreft – et nytt sjokk. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet mitt: Hva er status for meg, hvor farlig er dette, hvor lenge har jeg igjen, hva skal skje?

Det var tungt å ha det slik og samtidig skulle fungere både hjemme og på jobb.

Ny hverdag
Vel, tilbake til virkeligheten og den var på Radiumhospitalet. De hadde ved sine undersøkelser funnet at det ikke var noen spredning av verken urinblærekreften eller prostatakreften, så da var det bare å vente på at kirurgene skulle sette i gang.

Først tok urologene fatt på kreften i urinblæren og fjernet den. Etter noen uker ble prostataen tatt ved åpen kirurgi.

Urologene var fornøyd med det som hadde skjedd og jeg kunne reise hjem .

Flere runder
Kontroller kom og med den ventetid og usikkerhet omkring prøver og resultat. Dette gikk bra helt frem til våren 2007, da det ble oppdaget ny kreft i urinblæren. Jeg ble da satt på en kur med skylling av blæren med Tuberkelbasillen. Dette var ifølge onkolog Rabe en bedre behandling enn cellegift. Etter denne kuren har jeg vært uten symptomer på kreft i blæren.

Det  ble igjen kontroller hver  tredje måned en tid før det gikk over til halvår og nå hvert år. Hele tiden uten noen tegn på tilbakefall.

Prostatakreften og PSA lå stabil på en verdi av 0.1 helt frem til Januar 2011, da hadde den gått opp til 1.3. Det ble nødvendig med nye undersøkelser, ny ventetid og usikkerhet før prøvesvarene forelå.

Joda, da hadde prostatakreftcellen funnet ut at den ville vokse i en lymfeknute i lysken.

Da ble ny operasjon, men denne gang med hjelp av kikkhull. Flere lymfeknuter ble fjernet og det har deretter holdt seg i ro. Så til tross for tre forskjellige kreftsykdommer og to tilbakefall er jeg i dag symptomfri (frisk).

Å leve med usikkerheten
Det verste med alt er usikkerheten som ligger der som en mare. Ventetiden på svar på prøvene.

Det blir bedre å bedre dag for dag, men innimellom kommer tvilen og usikkerheten frem, hva gjør en da?

MIRA
Hunden min, Mira, er med meg på turer ut i naturen. Det hjelper mot vonde tanker å komme seg ut.

Mine beste råd:
Hver enkelt, tror jeg, må finne sin egen resept på å bearbeide de vonde tankene. Jeg for min del er så heldig at jeg har en hund og den må ut på tur hver dag uansett vær.  Naturen hjelper meg med å bli kvitt de vonde tankene. I naturen får vi så mange inntrykk som vi ikke engang registrerer, men som er med på å befri meg for det vonde. Har jeg med en fiskestang i tillegg så er jeg sikret et godt resultat.

Men her må enhver finne sin metode. VI må lære oss å leve med kreft og ikke la de vonde tankene ta overhånd.

Benytt gjerne også det frivillige apparatet som står rundt oss for å hjelpe, fra  Kreftforeningen, pasientforeningene, ofte med sine likemannstilbud. Søk hjelp og del dine følelser med andre i samme situasjon. Da kan du oppleve at delt sorg er halv sorg og at delt glede er dobbel glede.

Grip dagen og gjør det du har lyst til; ikke utsett det til i morgen. Da kan det være for sent.

Per Morten Holmen

Les Franks historie om blærekreft

 

Kommentarer

Legg igjen en kommentar