Feil oppstår

Etter å ha slitt med magesmerter og blødninger en stund, så valgte jeg å reise til lege. Etter en kort gynekologisk undersøkelse, så konkluderte legen med at dette var en soppinfeksjon. Noe jeg selv var veldig uenig i, grunnet symptomer og en følelse i kroppen.

Var forsåvidt på tre mnd kontroll for halvannen mnd siden, og da fant de en cyste på den ene eggstokken min. Var relativt bekymret for å måtte gjennomgå en ny runde. Men så var jeg på ny kontroll i går, og nå er cysten helt borte så jeg er fortsatt kreftfri 🙂
Uansett, så valgte legen å sende meg ut igjen med en resept med behandling mot soppinfeksjon. Da det hadde gått enda noen uker, og symptomene mine ikke ble noe bedre så valgte jeg å gå til en ny lege. Denne legen så umiddelbart at noe var galt og sendte meg videre til en gynekolog. Etter kun et minutts tid på benken inne hos gynekologen så begynte hun å ringe rundt, og plutselig så var rommet fullt av leger.

Dette påstod de at var ren rutine, men jeg skjønte at det var noe som ikke stemte. Etter ca. ei uke så ringte de meg fra sykehuset og sa at jeg måtte komme inn så fort jeg kunne, og da skjønte vi alle hva som ventet. I en alder av 22 år, så hadde jeg en svulst på 7-8 cm i livmorhalsen, det yngste tilfellet de har hatt på Gjøvik sykehus noensinne. 18 Januar 2014 fikk jeg diagnosen.

Etter en CT og MR-undersøkelse så kunne de komme med den gledelige nyheten om at det ikke var spredning ellers i kroppen, kun i den svulsten de hadde funnet. For at de skulle klare å redde livmoren min slik at jeg fortsatt kunne være i stand til å få barn, så måtte jeg gjennom tre tøffe cellegiftkurer for å krympe svulsten før operasjon.

Etter den siste cellegiftkuren, så viste det seg dessverre at cellegiftkurene ikke hadde hatt noen særlig effekt, og de kunne ikke ta sjansen på å la meg få beholde livmoren min. Så, i en alder av 22 år så hadde jeg både kreft og mistet muligheten til å kunne bære frem mine egne barn…

Fem uker etter endt cellegift så ble jeg operert, noe som var vellykket og fire uker senere ble jeg erklært kreftfri! Etter et halvt år med tøffe behandlinger og flere tunge nedturer så var det en helt fantastisk følelse. Jeg har lært utrolig mye om meg selv, og jeg har lært meg å sette pris på de små tingene her i livet.

Jeg oppfordrer alle til å ta celleprøvene som er anbefalt, og om man føler at det ikke er noe som stemmer, så er det bedre å være hos lege en gang for mye, enn en gang for lite! Det at jeg gikk til en ny lege når jeg følte at det var noe som ikke stemte, kan ha reddet livet mitt. 

Jeg har lært mye dette året. Jeg har lært at ting ikke alltid går slik som du har planlagt, eller slik som du tror de skal. Jeg har lært at det er ting som går galt, og som ikke alltid kan bli slik de var før. Jeg har lært at noen ting ikke gir mening, og kommer kanskje aldri til å gi noen som helst mening. Men, jeg har også lært at når det er som mørkest, så ser man lyset best. Og jeg har lært at man kan komme seg gjennom mørke tider, og se etter lysere tider så lenge man er omringet av mennesker man er glad i.

Mine beste råd:

  • Vær positiv så godt det lar seg gjøre, la andre mennesker få lov til å støtte deg, jeg la stadig ut oppdateringer om kreften, behandlinger osv. når jeg var midt oppi det. Det hjalp meg vanvittig mye; støtten jeg fikk av andre var enorm.
  • Ta de prøvene og undersøkelsene som er anbefalt og lytt til kroppen din. Stol på magefølelsen din.
  • Husk at det er lov til å være lei seg, sint og frustrert, men aldri tillat deg selv å gi opp.

Inger Marie Kristiansen

Kommentarer

25 thoughts on “Feil oppstår

  1. Britt Kristoffersen says:

    Nå er det opp og fram 🙂 Flott at du deler historien din, slik at alle kan ta lærdom av det du har måttet gå igjennom. Lykke til Inger Marie, krysser fingre og tær for at møkkacellene holder seg heeeeeelt borte for bestandig 🙂 🙂

  2. Grethe Dalemark says:

    Flott at du deler. Synd at du måtte ta livmoren. Men, det er flere måter å få barn på. Min datter, var igjennom det samme i 2010 – 25 år gl. Idag er hun samboer med en mann, som har 2 nydelige barn ( 3 og 5 år). Og jeg har blitt Bestemor ! Min datter har mulighet til båndoprasjon og kan da få egne barn. Hva hun velger, vet jeg ikke! Men, blodsbånd er overdrevet ! Lykke til med fremtiden din. Grethe

  3. Charlotte Lotherington Molstad says:

    Det var fin lesning, Inger Marie.
    Mange er sikkert uenige med meg, men det er ikke en menneskerett å få barn. Nå har jeg ingen selv, men det er heller ikke noe stort savn, dersom det kan være en trøst. Du får finne på noe annet spennende å bedrive tiden vi har med!
    Dersom du ikke kan lage de selv er det mange muligheter med adopsjon, dersom du virkelig ønsker det etterhvert.

    Det viktiste nå er å forbli frisk, å overleve, å kunne ha et fint liv. DET er jo en gave i seg selv, hurra for medisin og cellegift 🙂
    Du virker så positiv og sterk at du kommer til å klare deg superbra.
    Jeg heier på deg. Fine bilder, kul parykk og en vakkertrist historie! Xx

  4. Inger Marie Kristiansen says:

    Det er jo selvfølgelig sårt og vondt å miste muligheten til å få barn når man er såpass ung. Men såklart, det viktigste er jo absolutt å overleve og å være frisk. Tusen takk for det ❤️

  5. Charlotte Lotherington Molstad says:

    Inger Marie Kristiansen Nettopp! Det var et valg fra min side, å ikke få barn, selv før jeg ble syk (nå frisk) , men det er jo ikke så mange som velger det bort. Det er mange varianter her i livet. Stå på, søta 🙂 (skikkelig misunnelig på parykken forresten, dritfin!) 🙂

Legg igjen en kommentar