Et halvt år uten cellegift

I dag vil jeg skrive for å si dere – gi aldri opp! Ikke la dere bli puttet i en bås, fordi sånn er det bare, ikke godta det om du ikke vil være der. Noen blir sinte fordi jeg mener at vi kan gjøre noe selv som syke, det er helt greit – jeg er langt forbi stadiet hvor jeg trenger å bli likt av alle. Jeg har mine meninger og de står jeg for. Jeg har min tro – og den er jeg ikke redd for å snakke om. De som ser rart på meg får gjøre det, jeg føler meg trygg på det jeg gjør, og jeg har mange som støtter meg på min ferd, og det hjelper.

Jeg skal fortelle dere noe en av kreftlegene sa da jeg fikk diagnosen brystkreft med spredning til lungene. 8 svulster i lungene, ingenting å gjøre med dem, operasjon ikke mulig, håpet var å holde dette i sjakk med cellegift lengst mulig, og med en sånn aggressiv kreft så var beskjeden at hvis jeg var heldig så kunne jeg få oppleve å være 3 måneder uten cellegift – jeg skulle ha cellegift resten av mitt liv. En trenger ikke være rakettforsker for å forstå fremtiden, det er tross alt gift…

Den 20.juni er det nøyaktig 6 måneder siden jeg fikk cellegift! Jeg var ikke redd før undersøkelsen i går, nesten litt likegyldig, fordi jeg vet jeg er på rett spor, intuisjonen min sier meg at jeg gjør de rette tingene nå, så jeg fryktet ikke resultatet. Men det er klart, gleden er der når jeg for tredje gang får beskjed om at svulstene i lungene ikke vises nå. Så kan vi tro det vi vil hver enkelt en av oss. Jeg beveger meg ut av landet (mentalt og senere fysisk og håper jeg) for å hente inspirasjon, fordi vi etter min mening er litt for firkantet i helsevesenet her til lands, men jeg tror det vil komme endringer…. og noen må tråkke den stien..sånn er det bare.

Tankens kraft er stor, det mentale, fysisk trening, hvordan vi lever vårt liv, healing, kosthold – jeg tror kreft kan reverseres, det finnes solskinnshistorier på kreftsiden og, det er bare at helsevesenet ikke er så opptatt av dem, ingen spør de som har blitt friske – hva har de gjort, fordi vi tror ikke det er mulig å gjøre noe selv, det er bare flaks. (Om du er kreftpasient anbefaler jeg å lese boken «Radical Remission».) Kanskje kommer kreften min tilbake, men å leve livet i «hva om verden» det har jeg ikke tid eller lyst til! Da velger jeg heller å leve i en verden hvor jeg manifesterer at jeg er frisk, mye hyggeligere :)

Lucky  Linda Persen

Les andre innlegg fra Lucky Linda på Kreftkamp:

Om frykt

Galgenhumor og kreft

Kommentarer

Legg igjen en kommentar