En uventet beskjed

Det hele startet sommeren 2011. Etter en tur til syden merket jeg noe på leggen som jeg trodde var et insektstikk, en liten kul som klødde og var rød.

Jeg tenkte ikke noe mer på det, men den ble ikke borte. Jeg fortsatte å klø og den begynte å forandre seg. Etter flere måneder var den der fortsatt. Jeg viste den til min fastlege, som ikke kunne si noe om den, men anbefalte meg å fjerne den fordi den ikke var noe pen å se på. Jeg dro hjem med rekvisjon og måtte ringe fritt sykehusvalg for å få fjernet kulen.

Ettersom det var lang ventetid i det offentlige, ble jeg anbefalt å fjerne den på en privatklinikk som hadde avtale med Helse Sør-Øst. Kulen ble fjernet og sendt til laboratoriet for undersøkelse. Dette var sommeren 2012. Fire uker senere ble jeg oppringt av legen på privatklinikken. Han hadde fått svar på prøven.

Overraskende resultat
Prøveresultatet viste at det var kreft i huden, og jeg måtte komme inn samme dag for å fjerne mer i det samme området. Det ble da ikke meg fortalt noe mer om hva slags kreft det var.

Etter enda et par uker fikk jeg endelig svar på hva det var. Det viste seg å være en merkelcellekarsinom, noe som er en veldig sjelden, men aggressiv type hudkreft.

Min fastlege henviste meg inn til sykehuset for videre utredning, med tanke på spredning. Det ble mye venting på hva som skulle skje videre, og jeg ringte flere ganger for å få svar på hva som skulle skje.

Etter først å ha blitt sendt til «mitt» sykehus, og så videre til Radiumhospitalet, ble det tilslutt Rikshospitalet som endelig tok meg inn. Ettersom jeg ringte og maste, fikk jeg en avbestillingstime på Rikshospitalet 5 uker etter at jeg fikk vite at jeg hadde kreft.

Der ble jeg operert i leggen to ganger med hudtransplantat, og ble værende der i tre uker før jeg kom hjem.

Sjelden krefttype
Daglig sårstell og sitte med beinet høyt ble min nye hverdag i flere uker. Ukentlige kontroll på Rikshospitalet og en CT røntgen ble det også. Etter CT røntgen ble jeg hasteinnlagt på Radiumhospitalet.

Det var oppdaget metastaser på indre organer og jeg ble satt rett på cellegift. Legene opplyste meg om at den krefttypen jeg var rammet av, er veldig sjelden og de vet lite om den. Derfor fins det egentlig ikke noe cellegift som de vet virker på den.

Jeg og min familie fikk derfor beskjed om dette var alvorlig, men måtte dra hjem og gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake tre uker senere for neste cellegiftkur.

Når jeg kom tilbake etter tre uker, så fikk jeg en litt bedre beskjed. De hadde tatt prøver av lymfekjertler i lysken som ikke viste tegn til kreft, men det var tegn som tydet på at det kunne være sarkoidose (sarkoidose er en type betennelse som kan ramme lunger, øyne, hud, lymfeknuter og andre organer. red.anm.). Dette ble bekreftet seinere ved hjelp av en bronkoskopi.

Plutselig var situasjonen snudd igjen, men denne gangen til noe bedre. Nå var det våren 2013. Men det slutter ikke der, det dukket opp nye kuler i ytterkant av der det var operert bort før, og jeg ble operert på nytt. Denne gangen ble jeg også satt på strålebehandling i etterkant. Jeg var ferdig med det den 21. oktober 2013.

Tilbakefall og spredning
Tre uker senere spratt det fram flere kuler og denne gangen mange. Det var ut og inn for prøvetaking og MR og CT. Ukene gikk og jeg fikk endelig svar i februar 2014 at nå var situasjonen blitt så mye at det dessverre ikke lar seg operere.

Den eneste løsningen var å amputere beinet. Etter ny MR og CT, og tilslutt petscan for å sjekke at det ikke er noe tegn til spredning ble den avgjørelsen endelig.

Jeg ble amputert på Radiumhospitalet 1.april 2014 hvor jeg ble i to uker. Så fikk jeg komme til kysthospitalet i Stavern på rehabilitering. Der ble jeg i tre uker, før det ble en pause på grunn av at såret etter amputasjonen ikke ville gro.  Akkurat nå går jeg litt på vent på å komme tilbake og trene meg opp med protese. Håper det ikke tar lang tid nå, for jeg føler meg helt klar for å komme meg videre. Jeg fikk også beskjed om at de prøvene som ble tatt i forbindelse med operasjonen var helt fine.  Så nå er jeg så glad for at jeg kan si at jeg er kreftfri.

Lære å gå
Her er jeg oppe på prøveprotese den 25.april 2014. 3 1/2 uke etter amputasjonen.

Mitt beste råd:
Aldri gi opp, kjemp så lenge du kan. Jeg har ringt og mast selv for å komme videre, selv om jeg hadde ønsket meg ett annet resultat. Men nå ble det ikke sånn.

Stå på!

Selma Kristin Pedersen

Kommentarer

30 thoughts on “En uventet beskjed

  1. Anita Lien Jensen says:

    Selma, jeg gråter når jeg leser det du har skrevet. Fordi vi har jobbet på samme sted, har jeg jo fulgt deg i sjukdommen. Ønsker deg det aller beste, og godt er det å tenke på at du er kreftfri <3 Du er ei tøff dame! Stor klem

  2. Einy Renfjell Snekkerhaugen says:

    Så flott at du vil dele din historie og har en sånn ståpåvilje,er til stor inspirasjon for andre om aldri å gi opp,masse lykke til videre ;=)

Legg igjen en kommentar