En tøff reise

En som har levd i en funksjonshemmet familie i 30 år vet at livet ikke bare er solskinn, og etter hvert har alle fire i min familie fått hver sin diagnose. Men som jeg sier til dem jeg snakker med, er at «jeg har en alvorlig diagnose, men jeg har aldri følt meg syk».

Fastlegen reddet meg
Jeg sier også at fastlegen min redda livet mitt. Hva hadde livet vært uten en solid lege! Jeg husker min første time hos han som om det var i går; han slo han av PC’en, så på meg og sa «Og hvem er du Terje?».

Mange tester
Når fastlege Idar sa jeg måtte ta en PSA test når jeg nærma meg  50 år ante jeg ikke hva han snakka om, men det var jo bare en lite blodprøve som skulle sjekke at prostataen var frisk.

Etter to prøver sa Idar at han ville sende meg på Ullevål – «jeg er nesten 100% sikker på at du er frisk, men bare nesten – så du får ta noen vevsprøver». Det ble ikke gjort noe funn, men han var fortsatt ikke helt sikker. Etter noen måneder tok jeg en ny prøve og da kom den brutale beskjeden: «Du har kreft». Det traff som et slag i magan, men jeg hadde grei kontroll å spurte og grov. Ute i bilen kom reaksjonen.  Jeg grein og syntes veldig synd på meg sjøl en halvtimes tid. Så kom roen og fornuften sigende tilbake.

Hvordan formidle kreft på en grei måte? Glem det, det er nødt til å bli brutalt. Det er bra at ikke alt kan trenes opp; som for eksempel møter med livets brutale sider. Hvis vi ikke er ærlige med følelsene våre, går det galt har livet lært meg. Vi mister vår aller største medfødte gave, empati for andre mennesker og vi ser dessverre at det griper stadig lenger inn i samfunnet vårt.

Formidler
Vi har kommet oss gjennom alle krisene i familien. Alle har vi vært alvorlig syke. Jeg har brukt mange anledninger til å fortelle om livet vårt etter at vi ble en funksjonshemmet familie. En god venninne av meg ”presset” meg til å gjøre det første gang fra en talerstol. Farlig brutalt vil sikkert noen mene; meg har det gitt en solid styrke til å tåle min og andres tragedier. Jeg tør å være der om det gjør vondt, for jeg har selv opplevd at folk har forlatt oss.

Nedtur
Men vi har alle en strikk å forholde oss til: et par år etter operasjonen kjente jeg at livsgleden lugga og ringte fastlege Idar og sa at jeg måtte ha en prat. En god lege kjenner jo også en god psykolog, og dermed så var storvasken i gang. Og jeg som alltid har skrytt på meg åpenheten følte for første gang skammen over ikke å mestre livet mitt. Helt til en kollega kom inn på kontoret mitt med tårefulle øyne og lurte på om jeg var blitt syk igjen. Da skjønte jeg hvilken dust jeg hadde vært. Det ble hasteinnkalt til møte på kontoret og de ukentlige fraværene mine ble satt ord på.

Mitt råd til andre
Så mitt råd til dere som leser dette, vær åpne om det som er vondt og vanskelig, en god venn skal brukes når det trengs. Vår åpenhet gjør det lettere for andre, det er livets største verdi å kjenne at du kan bety noe for andre.

Sist fredag gikk jeg inn i en ny fantastisk rolle i livet, jeg ble moffa for en liten velskapt gutt; livet er også verdens beste sted å være.

Lykke til med livet:)

Terje Fjellum

Kommentarer

3 thoughts on “En tøff reise

  1. Werner Larsen says:

    Ærlig og rett fram. Det skal du ha kamerat. Og jeg har følt på det samme, hatt de samme vonde tankene. Sant som du sier; en god venn skal brukes når det trengs. Og åpenhet hjelper neste mann, og min erfaring er at det er selvhjelp også.

  2. Charlotte Lotherington Molstad says:

    Moffaaaa!! Det er fint 🙂 Takk for innlegg, det var fin lesning. Personlig lagde jeg en lukket gruppe på FB og informerer venner underveis så kan de lese når de vil/det passer.
    Det er også bra og ikke måtte fortelle det samme et tyvetalls ganger hver gang det er noe nytt. Takk for at du delte, Terje.

Legg igjen en kommentar