En soldats tøffeste kamp

Med stolthet slåss jeg som norsk soldat med livet som innsats i flere kriger i flere land, for demokrati og menneskerettigheter.

Nå slåss jeg ikke for å ivareta våre internasjonalt pålagte oppgaver. Nå slåss jeg mot kreft. Og aldri har jeg vært så redd, og aldri så alene på slagmarken.

Mange av mine venner fra tiden i uniform har jeg holdt kontakt med etter tjenesten, ja noen av mine aller beste venner traff jeg blant mine soldatvenner. Spesielle bånd knyttes når man er i krig.

Mange veteraner får kreft
Mange har et liv som ikke påvirkes negativt av tjenesten ute, og dette var tilfellet for min egen del også. Inntil jeg fikk diagnosen lymfekreft i 2004 med tilbakefall tre år senere.

Etter tøffe tak med cellegift og stråling over flere år, ble jeg oppmerksom på at vi var mange veteraner som slåss denne kampen!

Men det fikk ingen gehør fra Forsvaret at det kunne være en beviselig sammenheng: Tjenesten var ikke forbundet med økning i kreftrisiko.

Etter å ha startet en gruppe for kreftrammede på internett, ser jeg at det er mange som er i samme båt som jeg! Og felles er at det fra offisielt hold er lite eller ingen bevis for at kreft kan komme fra blant annet ammunisjon som er fremstilt med utarmet uran. Ammunisjon som gir større gjennomslagskraft (panserbrytende).

combat-operational-stress-masthead

Allierte soldater får hjelp
Det er i mange allierte land tatt høyde for at det kan være sammenheng, og soldater som er syke har fått hjelp. Jeg håper dette er tilfellet her hjemme snart.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av årsaken; viktig for meg er løsninger. Jeg har for egen del nok å fokusere på; med tøffe runder på sykehus. Dette er en kamp jeg skal klare.

Det skylder jeg ikke minst de som har vært med ved min side. Blant annet min kjære samboer.

Kjempe sammen
Jeg er ikke i tvil om at det er mange som er i min situasjon, og min oppfordring til Forsvaret er å kjempe med soldatene og ikke mot.

Det er ikke mye som gjør mer vondt enn å bli oversett, når man ligger nede. Det er ikke en anklage jeg retter her; jeg ber bare om at det gis hjelp til å sette soldater og deres pårørende på agendaen når kreft rammer.

Det er ikke påvist at medmenneskelighet svekker forsvarsevnen, men tro meg – kreft gjør! Det er en ting som tar alt overskudd og energi.

Memories..

Kreft på dagsordenen
Da er det å vite at man ikke er tema når helse diskuteres i Forsvaret, ikke særlig til hjelp.

Jeg kjenner for mange krefthistorier fra mine medsoldater til å ikke se muligheten for at det er en sammenheng. Det gjør at jeg ikke kan slå meg til ro.

Våre folkevalgte ga sitt ja, og norske styrker dro ut. Midtøsten, Somalia. Balkan, Libya,  Afghanistan og Irak. Og vi gjorde en innsats det er grunn til å være stolte av.

Det var ikke alle som kom hjem, jeg har mistet nære venner i krig. Jeg har selv vært i trefninger hvor liv har gått tapt. Men dette er fortellingen om de som ennå kriger, med livet som innsats. Jeg er en av dem.

La oss gjøre en innsats for soldatene. Vi er mange som sliter..

Tommy Amundsen

Foto: Håvard Bjelland

Kommentarer

15 thoughts on “En soldats tøffeste kamp

  1. Stig Brurok says:

    Vi er mange som støtter deg Tommy,.Men det må en med soldat/veteran til som skjønner og forstår hva du prater om.Og fortelle til sivile om våre oppdrag er nytteløst, de forstår ikke/vil ikke forstå.Men og sende oss ut i krig, ja det er greit, hjelp etterpå nei!Bra du setter ting på dagsorden og er åpen!God bedring Tommy.

  2. Stig Brurok says:

    Vi er mange som støtter deg Tommy,.Men det må en med soldat/veteran til som skjønner og forstår hva du prater om.Og fortelle til sivile om våre oppdrag er nytteløst, de forstår ikke/vil ikke forstå.Men og sende oss ut i krig, ja det er greit, hjelp etterpå nei!Bra du setter ting på dagsorden og er åpen!God bedring Tommy.

  3. Iver Eidseter says:

    om jeg ikke husker feil så har det amerikanske forsvaret erkjent samenhengen mellom kreft og bruk av amunisjon fremstilt med utarmet uran.skriv et brev til veteraninspektør Mood, han kan helt sikkert bistå deg med å få dette bekreftet.Lykke til videre

  4. Ruth Hauge says:

    Det er dessverre alfor mange som får denne sykdommen. Ekstra ille er det når man ikke blir hørt. Mange grupper skriker høyt og blir hørt, mens dere som ikke har krefter til å skrike blir oversett. Jeg våger å kalle det diskriminering av verste sort.

Legg igjen en kommentar