En ny hverdag med fatigue

Ni år har gått siden jeg fikk diagnosen brystkreft med spredning til lymfeknuter under armen. Mye har blitt annerledes i mitt liv siden den gang. Nå er jeg 51 år og 100% uføretrygdet.

Det var ikke akkurat det jeg hadde sett for meg for noen år tilbake.

Realitetssjekk
Jeg har skrevet et par artikler for Kreftkamp tidligere, i løpet av sommeren 2013. På den tiden klamret jeg meg fortsatt såvidt til håpet om å kunne fortsette i jobben min. Etter å ha fått all mulig tilrettelegging, måtte jeg tilslutt innse at jeg måtte kaste inn håndkleet.

Jeg fikk god hjelp fra både lege og psykolog til å omstille meg. Å være igjennom en kreftbehandling er kjempetøft, men å gå til det steget å søke uføretrygd, før jeg var 50 år, er vel kanskje det vanskeligste jeg har gjort noen gang.

Det var tøft å erkjenne at jeg ikke klarte jobben min, det føltes som et stort nederlag å ikke kunne bidra på den måten jeg ønsket. Det var en utfordrende prosess å godta situasjonen jeg var i.

Da godkjenningen på min uføresøknad kom i posten, følte jeg en sorg over det jeg mistet, men også lettelse. Nå begynte min nye jobb, å skape meg en ny hverdag, hvor fokuset var å leve.

Fatigue i hverdagen
Å leve med fatigue krever god planlegging og streng prioritering. Fatigue innbærer at du blir fort utmattet og trenger mye hvile. Helt vanlige gjøremål krever mye energi, i tillegg er det vanskelig å konsentrere seg. Hukommelsen er dårligere, kroppen takler dårlig mye lyd og støy – for å nevne noe.

Det er vanskelig for andre å forstå hvordan det er å ha fatigue, og det er ingen som ser utenpå deg, hvordan du har det inni deg: den følelsen av å aldri ha noe energi, alltid være på minussiden av energibarometeret. Det er viljen som driver deg, ikke energien for den er faktisk ikke tilstede.

I tillegg sliter jeg også med andre senvirkninger etter behandlingen som nervesmerter i beina/restless legs, søvnproblemer og lymfødem i armen.

Balansekunst
Kunsten er å finne en balanse mellom hvile og aktivitet, slik at dagene blir gode. Etter så mange år begynner jeg å kjenne kroppen min godt og klarer stort sett å vite hva som er mest riktig å gjøre til en hver tid. Selv om jeg nok går på en smell nå og da.

Lysten til å gjøre ting og være med på ting blir jo ikke borte, og noen ganger blir det rett og slett for mye, selv om jeg hviler mye både før og etter ulike gjøremål/aktiviteter. For meg er det best med vanlige hverdager, som er forutsigbare og som jeg får styre selv. Høytider, ferier og selskaper kan for eksempel være en stor utfordring, men det er jo også bra for helsen og en selv å være med familie og venner, og en kan jo ikke velge bort alt. Så når jeg for eksempel har valgt å være med venner en kveld, så blir det mye hviletid i dagene etterpå. Det vil alltid være en prioritering en tar og hyggelige stunder sammen med familie og venner er alltid verd noen ekstra hviledager.

Hva kan gjøre dagene bedre
Mitt viktigste hjelpemiddel er en skrivebok, den bruker jeg til å planlegge mine dager og uker.

Den er viktig både for å få fordelt de tingene jeg skal gjøre utover uka og også for å få ryddet i hodet. Når gjøremål og tanker er skrevet ned slipper jeg å gå å huske alt, og får derfor mer ro i hodet og i kroppen. Det er viktig for meg å skape meg gode rutiner og å sette meg mål fremover.

Jeg er nøye med å holde avtalene med meg selv når det gjelder trening. Fysisk aktivitet gjør at jeg takler fatiguen bedre, den gjør at jeg får bedre dager, kommer meg fortere og smertene i beina blir bedre. Derfor er trening en av de viktigste jobbene jeg gjør for å få bedre hverdager.

Da jeg begynte med styrketrening og kondisjonstrening klarte jeg ikke lengre økter en 10 minutter om gangen, nå klarer jeg fint 50 minutters økter. Jeg veksler på å drive med styrke/kondisjon og yoga. Avhengig av hva annet som skjer i løpet av en uke klarer jeg en til tre økter.

I tillegg er hvile og ro en nøkkelfaktor. Jeg setter opp hvileøkter mellom hvert gjøremål. Hviletiden kan jeg bruke på ulike ting, f.eks. bare hvile i stillhet, lese, se på tv eller høre musikk. Jeg bruker ofte mindfullnessøvelser for å finne roen og komme meg igjen. Den beste mindfullnessøvelsen jeg har er å sette meg ned å fargelegge, med fargeblyanter og mønster hviler jeg og er bare her og nå.

Når jeg snakker om gjøremål er det slik som husarbeid, handle, lage middag, måltider, fysisk aktivitet osv., altså helt vanlige hverdagslige ting.

Tanker
For de fleste virker sikkert dagene mine ganske kjedelige, men for meg er de helt hverdagslige ting en seier. Jeg har fått oppleve at å gjøre det som de fleste tar som en selvfølge faktisk ikke er det, derfor er jeg glad for hver dag.

Det var absolutt ikke slik jeg hadde sett for meg livet mitt, men det er viktig å kunne godta seg selv slik som en faktisk er. Det kan være vanskelig til tider, siden samfunnet ofte definerer deg ut i fra den jobben du gjør.  Som ufør føler jeg av og til at min verdi som menneske ikke er bra nok, jeg presterer ikke nok. Gjennom ulike medier kan en til tider få inntrykk av at det å være ufør er noe en velger selv. Hadde jeg fått velge, hadde jeg valgt å ikke bli syk og å fortsette med jobben min, og det livet jeg hadde.

Slik ble det ikke, og jeg må faktisk forholde meg til den helsen jeg har og gjøre det beste ut av det jeg har.

Derfor velger jeg å være fornøyd med livet slik det er akkurat nå. Jeg velger å lage meg gode dager, og min jobb nå er å gjøre de tingene som gjør livet mitt bedre.

Selvfølgelig har jeg dager hvor jeg blir frustrert og sint for at jeg ikke klarer å gjøre ting som jeg ønsker, eller at jeg må prioritere bort noe. Det er viktig å la seg selv få lov til å være sint, frustert og lei seg, men det er også viktig å komme seg videre. Det nytter allikevel ikke å gruble over det som kunne ha vært, livet er her og nå og det vil jeg gjøre det beste ut av.

Ingen vet hva framtiden bringer, kanskje letter fatiguetåka en dag, imens gjør jeg det beste ut av de forutsetningene jeg har.

«Ingenting i livet har noen mening, bortsett fra betydningen du gir det»

– Anthony Robbins

Liv Unni Kvendseth Rognhaugen

Les Liv Unnis andre innlegg:

Livet videre

Å leve med fatigue

Kommentarer

15 thoughts on “En ny hverdag med fatigue

  1. Annlise Elenore Stubseid says:

    Kære vakre, skønne, modige kvinder! Har I prøvet at tage en leverudrensningskur – det kan jeg varmt anbefale, jeg er ikke i tvivl om l alle har belastende galdesten i leveren. Når I får en ren lever vil kropsfuntionerne begynde at virke igen, og vitalitet og styrede vender langsomt tilbage. Det tager lidt tid, men det virker. Dette er bare en kort anbefaling, jeg hjælper meget gerne med yderligere information. På fb har jeg en side som hedder galdestenskonsulenterne, og ellers kan jeg nås på astubseid@mail.dk undskyld jeg ikke skriver på norsk, men i-padden vil hele tiden ændre stavningen.

  2. Fredrik Kongstein says:

    Hei på dere. Når kreften har blitt så utbredt er det da ikke på tide å stille spørsmål til hvorfor fler og fler mennesker blir syke? vaksiner,kjemikalier i kost,kroppspleieprodukter,plastikk innpakninger,rengjøringsmiddler,lave vitamin og mineral verdier fra mattilsynet,null fermentering,homogenisering,syrebasert mat fremfor å få det likestillt med base og for lite oksygenopptak ved stillesittende arbeid eller dagligliv osv osv alt dette er ting som gjør folk syke,men få vil gjøre noe med det. Så støtter man seg til medisin slik at man kan fortsette å putte i seg giften som nevnt over. Folk må da være spinnville i hodet sitt om de tror det fungerer i lengden. cellegift og strålebehandling dreper friske celler og fucker opp immunforsvaret som allerede er i ulage når kreft har fått sitt rotfeste,men allikevel så er det det eneste staten har å tillby! folk flest blir prøvekaniner for farmasøytene som får lov til å teste all slags drit på disse menneskene. Alle må ta et oppgjør med hvordan livstil man har,sukker er kreftmat,lightprodukter er ubruklige.Stevia hjelper de fleste. Folk må kunne sin historie, Otto Warburg fikk sin nobelspris etter mange års forskning på kreft,men det var tydligvis for enkelt og for billig løsning slik at ingen tjente penger på at folk ble syke. Det er det de syke er ,kun et nr som andre blodsugere tjener penger på og det må folk forstå.Hampen ble forbudt av FN i 1961 etter press fra farmasøytiske selskap å ha blitt brukt som kur mot kreft og andre sykdommer i flere 1000 år. Grunnen til at de ville få det forbudt var at det var for effektivt og at de ikke kunne patentere planten som gud skapte til mennesket. Rick Simpson er levende bevis etter å ha kurert seg selv og flere 100 andre for kreft i de årene han har holdt på. Så til slutt et lite sitat Fra Dr Johanna Budwig som alle farmasøyter prøver å fortrenge der jeg legger ved en link med oppskrifter for å bli kreftfri. I have the answer to cancer, but American doctors won’t listen. They come here and observe my methods and are impressed. Then they want to make a special deal so they can take it home and make a lot of money. I won’t do it, so I’m blackballed in every country.” — Dr. Johanna Budwig http://beforeitsnews.com/health/2016/02/she-cured-all-forms-cancer-and-now-her-industry-suppressed-protocol-is-going-viral-video-2613954.html

  3. Bodil Henriksen says:

    Takk for at du deler. Dette kunne vært skrevet om meg selv. Tolv år siden jeg var ferdigbehandlet, og jeg kjenner meg bare så godt igjen i dine ord. Ble 70 prosent ufør etter behandling, og har nå måttet innse at jeg ikke lenger klarer de siste 30 prosentene. Mine dager er lik dine – men er allikevel så utrolig glad for å være i livet. Det gjelder å gjøre det beste ut av dagene. Stå på!

Legg igjen en kommentar