Christians krefthistorie

Livet mitt ble totalt snudd på hodet våren 2011. Etter noen dager med smerte på høyre side av ryggen, valgte jeg å gå til legen for å undersøke dette. Smertene kom bare noen timer etter at jeg hadde vært ute og gått på ski.

Jeg husker jeg tenkte at nå har jeg slått opp ryggskaden jeg fikk i en skiulykke i 2004. Etter konsultasjonen ble jeg sendt til sykehuset som etter røntgen fant noe de måtte undersøke.

Etter noen timer under kniven dagen etter, fikk jeg beskjeden jeg fryktet: Jeg har kreft. Og som ikke det var nok, så var det også spredning og ondartet svulst. Hjelpes hvor skulle dette ende?

Alene
Jeg bodde den gang i Arendal, hvor jeg jobbet i halv stilling. Jeg var helt alene, hadde ingen familie rundt meg, bare sjefen min og hans kone som var en viktig støtte for meg når jeg fikk beskjeden.

Kreft var noe jeg aldri trodde jeg skulle få. Jeg forbandt kreft med døden og at det i stor grad var eldre mennesker som fikk dette. Men så feil kan man ta. Det kommer plutselig.

Dagen etter at jeg fikk beskjeden, kom mine foreldre, for å få informasjon om hva som hadde skjedd. Etter fire dager på sykehuset, ble jeg sendt til Haukeland sykehus i Bergen, hvor jeg også er oppvokst. Her skulle jeg møte min lege for å få vite hva som ville skje videre med behandling. Beskjeden om hva som kunne komme til å skje er noe av det verste jeg har opplevd i mitt liv.

Hørseltap
Jeg er født med grå stær på begge øyne, og har ca 17 % synsrest igjen. En av bivirkningene av cellegiften var at hørselen kunne bli svekket, eller i verste fall bli varig svekket. Jeg havnet for sikkerhets skyld i den gruppen hvor den ble varig svekket, og bruker i dag høreapparat på begge ørene. Men jeg valgte å ta cellegiften og heller leve med hørseltapet.

Allerede i begynnelsen av mai samme år var jeg i gang med behandling på Haukeland, Her skulle jeg ha fire perioder med cellegift. Dette er de tøffeste ukene jeg har hatt. Det å løpe New York Marathon i 2009, var plutselig mye lettere.

Fra håp til fortvilelse til glede
Etter to cellegiftskurer, skulle jeg ta undersøkelse for å se hvordan effekten var, og den var god. Lyset slo seg på for meg, men etter at jeg var ferdig med alle cellegiftskurene svartnet det helt igjen. Svultsten hadde ikke forandret seg, og man måtte gjøre andre grep for å få bukt med kreften.

Christian behandling
Fra siste cellegiftkur

Etter ny operasjon i august, var gleden stor da legen ringte meg i midten av september og fortalte at jeg var kreftfri!! Jeg har alldri vært så lykkelig som den dagen.

Nye mål
Det var da jeg bestemte meg. Sammen med min far skulle jeg komme meg tilbake i trening og vi satt oss som hovedmål å løpe New York Marathon i 2012. NYC Marathon ble i 2012 avlyst pga. uvær og skuffelsen var igjen stor, men jeg gir meg ikke. Jeg skal tilbake å løpe maraton!

Da jeg fikk kreft bestemte jeg meg for at jeg skulle kjempe med nebb og klør for å klare dette. Jeg hadde den gang to nevøer som jeg var utrolig glad i samt den beste familien og de mest fantastiske vennene mine som hjalp meg frem til å klare å sparke kreften ut av kroppen. Hadde jeg ikke hatt et så stort nettverk som støttet meg, er jeg usikker på om jeg ville klart det.

Opp og ned
Nå er det gått snart to år siden jeg ble kreftsyk, og helsen har gått opp og ned i disse årene. Jeg har vært dårlig, hatt gode dager, vært dårlig og sånn har det gått. Men det positive er at igjennom alle undersøkelsene har jeg fått konstantert at jeg er kreftfri.

Jeg er takknemlig for at jeg har livet mitt i behold i dag. Jeg er også veldig glad for at jeg kom så raskt til og ble tatt så seriøst som jeg ble. Jeg kunne f.eks bare fått noe smertestillende som jeg skulle gått på i håp om at det skulle bedre seg. Helse Norge har vist seg fra den beste siden igjennom denne tiden.

Mine beste råd
En ting som var viktig for meg under selve behandlingen, og som jeg brukte mye, spesielt under de siste kurene er: Selv når det er som tristest og mørkest; forsøk å se lyset i enden av tunellen og gjør om det negative til humor.

Gi aldri opp! Hvis man bestemmer seg for noe så klarer man det. Gled deg over de små tingene, hvor hver ting man klarer er en seier.

Vær glad i dem du har rundt deg og som støtter deg. Den beste støtten du får er av venner og familie.

Christian Jensen

Kommentarer

5 thoughts on “Christians krefthistorie

Legg igjen en kommentar