Å leve med kreft

Jeg var 9 år da kreftsvulsten ble oppdaget i skjoldbruskkjertelen i halsen, siden det har jeg levd med kreft, ca 25 år har det blitt, 7 operasjoner og Gud vet hvor mange timer, dager, uker tilbrakt på sykehus.

Cellegift og stråling fungerer ikke på denne typen kreft, derfor lever jeg fortsatt med den.  Det er en kreft type som oppstår som følge av en sjelden genetisk feil, forkortelsen er MEN2B, sjansene for å få dette, er 1 av 1 million, om det ikke arves fra en av foreldrene. Jeg er mutasjonen i min familie!

Kreftpasient en gang i året
Dette har bidratt til både opp og nedturer, for meg og mine nærmeste. Men de siste årene har det vært stabilt og nå går jeg kun til kontroll 2 ganger i året, en av gangene er på Radiumhospitalet og det er egentlig den eneste dagen i året jeg betegner meg selv som en kreftpasient. Resten av året har jeg fult opp med å være alt det andre jeg er!

De 9 første årene på skolen, gikk jeg glipp av mye undervisning pga. høyt fravær, videregående gikk sånn passe med tanke på hvor mye av det grunnleggende jeg hadde gått glipp av, men helsa holdt og jeg hadde ”fri” noen år.

3 måneder med praktikantjobb så var det slutt på ”friheten”. Full alarm – 4 måneder inn og ut av sykehus for utredning, før jeg fikk beskjed om å reise hjem, da det ikke var noe mer de kunne gjøre. Denne beskjeden fikk jeg januar 2000.

Et godt liv med kreft
Livet blir ikke alltid som man har tenkt seg, noen ganger blir det faktisk bedre! Det er 2013 og jeg er her fortsatt, helsa er stabil og jeg har et godt liv! Om jeg bare har vært heldig eller om egen innsats har hatt noe å si, vet jeg ikke. Men jeg prøver så godt jeg kan å leve sunt, sunn mat, meditasjon, yoga, tenke positivt, sette pris på alt som er godt i livet – LEVE!

Jeg drømte ikke om å bli ung-ufør når jeg var 20 år, mye hadde nok vært enklere med et ”vanlig” liv. Men dette er mitt liv og det er opp til meg hva jeg vil gjøre ut av det, med de forutsetningene jeg har. Unngå sammenligning med andre og senke forventningene, er noe som fungerer bra for meg. Jeg lar ikke lenger frustrasjon over å ikke orke like mye som andre, få ta overhånd. Nå hviler jeg når jeg trenger det, noe som har gjort at jeg mye raskere kommer meg på beina igjen!

Utforske potensiale
Noe annet som har vært fint å utforske, er det potensialet vi mennesker faktisk har til å tilpasse oss! Kanskje det er ting jeg ikke mestrer lenger, eller kanskje det er noe som er helt vanlig for andre, men som jeg aldri har fått til, ja, ja så vet jeg at det finnes utrolig mye annet man kan lære seg, mestre og ha glede av!

Foto er noe som gir meg enormt mye! Her er bloggen min, om du har lyst til å ta en titt

http://fotoogfilosofering.blogspot.no/

Sandra

Kommentarer

Legg igjen en kommentar