Å håndtere en krise

Min måte å takle kreftsykdommen på og livet etterpå.

Først vil jeg presisere at jeg har ingen fasit på hvordan DU skal takle din hverdag eller din sykdom, det er det kun du som kan gjøre og ingen andre. Dette er bare hvordan jeg valgte å takle min sykdom og tiden etterpå, og kanskje du kan ta meg deg noen tips på veien?

Første gang jeg forsøkte mental trening og NLP (nevro lingvistisk programmering) var etter at jeg mistet min mor i 2002. Da fikk jeg migrene og fant fort ut at dette kan jeg ikke leve meg. Jeg fikk kontakt med Jørgen Rasmussen som driver med NLP (www.tilstandsterapi.com) og etter en behandling var migrenen borte.

Hjelp til å håndtere en krise
Det var derfor helt naturlig for meg å ta kontakt med Jørgen Rasmussen igjen når jeg ble  kreftsyk i 2014.  Metoden han benytter seg av, NLP,  går kort fortalt ut på at man går i trance. Man blir stilt en del spørsmål man svarer på og dette må ikke forveksles med hypnose. Ingen kan få deg til å si eller gjøre noe du ikke vil.

Det ble mye opprydding i underbevisstheten min. Hva vi ryddet opp i er ikke viktig i denne sammenheng og det er av privat karakter. Men masse gammelt grums måtte opp til overflaten, og etter mitt 2. besøk hos Jørgen (det ble med to besøk) så følte jeg meg enormt sterk. Dette var i perioden hvor jeg hadde fått dødsdommen av sykehuset. Jeg følte jeg kunne løfte fjell. Ingenting kunne stoppe meg og der og da bestemte jeg meg at ikke søren, jeg skal IKKE dø, jeg skal leve livet mitt til jeg blir 100!

Mann Rita
Min kjære Finn gjør meg lykkelig og glad.
Datter Rita
Min kjære datter Marte-Helen gjør meg lykkelig og glad
Sønn Rita
Min kjære sønn Thomas gjør meg lykkelig og glad. Disse tre er mine viktigste støttespillere og de jeg kjempet kampen mest for.

Merkelig nok fikk jeg samme dagen beskjed om at jeg fikk operasjon allikevel. I dagene frem mot operasjonen mediterte jeg hver kveld.

Forberedelse til operasjon
Jeg sørget for at alt var stille og rolig. Noen ganger satt jeg på en cd jeg hadde kjøpt på Kreftkamp Mindfulness for nybegynnere, eller jeg snakket til meg selv. Jeg fortalte at dette skal gå bra, at jeg skulle bli frisk.

Jeg så for meg at jeg var blitt gammel, at jeg hadde barnebarn og at jeg var lykkelig. Jeg fokuserte på ting som ville skje langt inn i fremtiden og jeg så at mine barn var blitt mange år eldre. Jeg så at jeg alltid smilte, at jeg kjente at jeg levde og at jeg var sterk.

Hagen
Å være ute i hagen min gjør meg glad. Lukte på blomster, lytte til lyden av naturen, gå turer i nærområdene mitt gjør meg glad.

Noen ganger kunne jeg ligge i 5 minutter, andre ganger lengre, men jeg tenkte ALLTID på fremtiden som noe langt vekk fordi jeg ønsket å leve til jeg ble gammel. Jeg sa til meg selv at jeg var sterk:

 «Dette klarer du, stå på! Gi deg aldri, ikke la denne sykdommen overta livet ditt!»

Jeg ble operert på Ullevål april 2014 og fjernet både magesekk, milt og en del av tykktarmen, 8,5 timer tok operasjonen, men allerede 2 dager etter satt jeg oppreist i stolen og tok i mot besøk og jeg strålte 🙂 Jeg sluttet ikke å meditere. Hver kveld sa jeg til meg selv:

«I dag har du blitt enda sterkere, du er flink, dette klarer du. Jeg heier på meg!»

Jeg var døden nær sommeren 2014 pga. komplikasjoner etter operasjonen, men kun en eneste dag sa jeg at jeg ikke orket mer. Men da sa mannen min at

«Ikke søren, vi har kommet så langt – ikke gi deg nå!»

Og jeg så meg aldri tilbake igjen etter det.

Tøffe tak
Uansett hvor syk jeg var mediterte jeg. Hver kveld snakket jeg til meg selv:

«Ikke gi deg! Du våger ikke å la sykdommen overta livet ditt. Du har så mye å leve for. Kjemp med alt du har!»

Og jeg kjempet. Og jeg fikk betalt! For hver dag som gikk ble jeg sakte, men sikkert sterkere og sterkere.

Mat er for dere en nytelse, for meg var det en vondt medisin pga. mangel på magesekk, men jeg tvang det ned, bannet kvalmen og kramper nord og ned. Jeg gråt mine modige tårer når det smertet som verst, men jeg gav meg aldri. Ikke pokker om dette skulle være mitt liv fremover. Jeg drømte om å klare å lage mat til familien min, orke å spise bittelitt og snart rant det suppe nedover halsen min. Jeg klarte å spise selv 🙂 20 kg hadde jeg mistet, jeg var tynn og utmagret men jeg klarte å spise selv 🙂 Det var jo fantastisk!!

Jeg nektet å gi opp. Livet mitt er så kort at jeg bare bestemte meg for at jeg skal ha det godt den tiden jeg har fått utdelt. Man vet jo aldri når ens dager er talte men all den tid jeg hadde stått med en fot i graven så skulle jeg nå LEVE med alt jeg hadde. Jeg sa til meg selv hver dag:

«Rita du er frisk! Du skal leve, livet er nå, du har ingen tid å miste!»

Tilbake til livet
Legene mine trodde ikke det var sant når jeg i november 2014 (7 måneder etter operasjonen) ville begynne å jobbe igjen. De spurte meg gang på gang om jeg ikke ville vurdere dette, men jeg sa:

«Nei, friske mennesker er på jobb og jeg er frisk!!»

De gav seg og jeg fikk lov å starte med to dager i uken. Det var himmelen for meg. Jeg elsket å kunne gå på jobb og begynne å leve et normalt liv igjen.

Et år tilbakelagt
Nå skriver vi april, 1 år etter operasjonen, og jeg jobber 80% bare fordi jeg bestemte meg for å ta livet mitt tilbake igjen. Jeg har det supert. Jeg elsker livet mitt, jeg lever og nyter og sansene mine er så forsterket etter dette:

  • Vet du at snø lukter?
  • Har du kjent hvordan naturen skifter lukt etter været?
  • Har du sett hvordan verden forandrer seg for hver dag som går?
  • Har du lyttet til naturen i det siste?

IKKE?

  • Vet du hva du går glipp av?
  • Vil du ikke føle og  kjenne det samme som jeg?
  • Vil du virkelig ikke leve livet ditt til fulle?
  • Har du tid til å tenke på alt du ikke orker?
  • Hvorfor ikke tenke på det du faktisk klarer?
  • Og jeg vet du klarer mer enn du tror, kanskje du ikke har prøvd hardt nok?

Du kan det du vil!
Jeg vet du kan, du vet det du også, du må bare kaste deg uti det, det gjør ikke vondt, det gjør godt. Ja det kan være slitsomt til tider og vanskelig også, og tårene kommer, men gjør det noe ? Vil du ikke leve? Kjenn etter innerst inni hjertet ditt……..det var det jeg visste du vil egentlig, du får det bare ikke til? Tull sier jeg. Du klarer det du vil klare. Den eneste som stopper deg er deg selv og ingen andre. Er jeg for tøff mot deg? Ok om du syns det så……men er jeg egentlig det?

Noen ganger er det kanskje godt å lulle seg inn i sin egen elendighet og syns synd på seg selv, men det er jo en destruktiv tanke syns du ikke det? Når man har vært alvorlig syk så skjønner jeg ikke at noen ikke vil komme seg ut av elendigheten og leve livet, jeg klarer ikke å skjønne det rett og slett. Og jeg kan si det fordi jeg har vært der selv. Jeg var døden nær, jeg har hatt et helvete for å si det forsiktig, men valgene jeg tok har fått meg dit jeg er i dag. Du kan også velge.

Jeg vil bare hjelpe deg til å forstå at det er egentlig ikke noen unnskyldninger for at du ikke skal leve og ha det godt. Det er DU som setter begrensninger på deg selv, ingen andre. Du vet det sånn innerst inne.

Kom igjen jeg vet du klarer det – jeg heier på deg!!

Rita

Les Ritas første innlegg «Fra helvete til himmelen»

Kommentarer

6 thoughts on “Å håndtere en krise

  1. Isabella Rode says:

    Fantastisk å lese Rita. Har selv var operert for brystkreft i oktober 2014 og er tilbake i arbeid! Så godt å lese om dine opplevelser og mestring av live! Son forbilder trenger jeg til å bygge meg opp etter alle traumer. Lykke til!

  2. Rita Lønn Hammer says:

    Hei Anne 🙂 så bra at du får energi! Det er viktig 🙂 ja man må være sterk. Aldri gi seg!! Så hyggelig at du likte det 🙂 Det kan være noen føler seg "tråkket" på at det jeg skriver men det får jeg tåle tenker jeg 🙂 Man blir ikke bedre om man ikke gjør jobben selv. Ønsker deg en fin helg 🙂 og beklager sent svar men jeg har vært på seminar i tre dager så derfor har jeg ikke sette dette 🙂

Legg igjen en kommentar