Kampen for livet

I 2009 flyttet jeg til Alta for et annerledes-år. Der traff jeg mannen i mitt liv. Livet ble bedre enn noensinne, og jeg var så forelsket at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Men bare én måned etter jeg var blitt sammen med Erlend, begynte kroppen min å oppføre seg rart. Eller, den hadde oppført seg rart i lang tid, men nå oppførte den seg så rart at jeg ikke lenger kunne ignorere det. Jeg dro til legen.

Jeg hadde kreft.

Det er godt vi ikke vet hva fremtiden bringer. Disse ordene har jeg tenkt mange ganger de siste årene. Det ble nemlig ikke bare én runde med kreft. I 2011 fikk jeg et tilbakefall. I 2012 kom enda et.

Jeg har hatt uflaks med helsen, men hell i kjærligheten. Erlend valgte å bli ved min side gjennom alle sykdomsårene. Vi har vært igjennom nærmest ufattelige prøvelser, men hver gang kreften har vist krefter, har vi slått tilbake. Da jeg fikk mitt første tilbakefall, fridde Erlend til meg få dager senere. Da kreften kom tilbake for andre gang, svarte vi med å gifte oss på to ukers varsel. Gang etter gang har vi stått i mot fristelsen det har vært å gi opp og la kreften overta hverdagen. I stedet har vi prioritert oss, forholdet vårt og hverandre. Kreften er blitt tvunget bak i andre rekke. Det virker så lett når jeg skriver det her, men det har vært en fem år lang kamp.

Livet med Erlend og kreften har vært en berg- og dalbanetur – fra de lykkeligste topper til de mørkeste bunner; fra forelskelse, hverdagsglede, adopsjon, hederspris, bryllup og gode prøveresultater til fortvilelse, frykt, tilbakefall, tunge behandlinger og svinnende håp. Opp og ned, opp og ned – og vi har forsøkt å henge med i svingene. For en tur det har vært! To år etter siste behandling kjenner jeg meg fremdeles svimmel, anspent og andpusten etter alt vi har gjennomgått. Nå er det på tide å finne ro igjen.

Erlend og jeg har skrevet en bok om alt som har skjedd siden vi først traff hverandre i Alta, unge og naive, i 2009. Nå, drøye fem år senere, er vi litt eldre, litt klokere og ca. et tonn med livserfaring rikere. Boken vår, Kampen for livet, er først og fremst en kjærlighetshistorie. «En kjærlighetshistorie ispedd litt kreft», pleier Erlend å si.

Den handler om å holde ut med hverandre når kreften prøver å splitte oss. Den handler om å velge å leve, fremfor å bare eksistere. Den handler om å håpe, håpe, håpe at vi en dag kan leve et normalt liv igjen. Vi hadde likt å lese denne boken da vi befant oss midt i kreftkaoset. Vi hadde likt å se at selv om fremtiden virker helt mørk, er det mulig at det ordner seg til slutt.

Etter fem krevende år er jeg fremdeles i live. Og Erlend er fremdeles ved min side.

Anniken G. Rokseth

Annikens blogg «Veien tilbake igjen»

Les Annikens andre innlegg på Kreftkamp:

«Tøyseklump»

«Alltid en unnskyldning»

«Et bra team»

Kommentarer

Legg igjen en kommentar