Ute av kurs

Herlighet som jeg savner han… Han var min store kjærlighet, min beste venn og læremester. Jeg har problemer med å finne meg til rette uten han… I huset vårt, i Haugesund og i livet, rett og slett. Min kjære Arne Martin døde av lungekreft 17. februar i år. Han var da 50 år gammel. Jeg er 40 år og datteren vår Martiner fylt 5 år.

Vi var veldig tilstede i livet; for hverandre og for Martine. Og Arne Martin er veldig tilstede enda. Vi snakker om han hver dag. Og vi vet hva han ville sagt og gjort i forskjellige situasjoner.

Helt siden Arne Martin ble syk, har jeg gått til samtaler med kreftsykepleier i Kreftomsorg Rogaland (KOR). Det gjør jeg enda og det gjør godt. Kreftsykepleieren og mye av det andre støtteapparatet vi hadde rundt oss, har også vært veldig tilstede for oss etter at han døde. Heldigvis har Kreftomsorgen Møteplassen for barn, hvor Martine har funnet seg godt til rette. Det gjør godt å være med andre barn som har opplevd det samme. De har like hverdager som Martine. Det gjør utrolig godt; her knyttes gode relasjoner.

Montebellosenteret
I juni var vi på et familiekurs på Montebellosenteret ved Lillehammer. Et kurs for familier som har mistet mor eller far i kreft. Det var utrolig godt å treffe og høre andre som har det på samme måte som en selv. De forsto det å føle seg utilpass og ikke vite hvor en skal gjøre av seg.

Det er sånn det føles. En fungerer ikke og går bare for halv maskin. Enkelte dager føler jeg meg helt apatisk og handlingslammet. Hverdagslige ting som å vaske klær, lage middag, handle – blir vanskelige å gjennomføre. En er famlende og usikker…alene om alt.

Savner nærheten
Innimellom kjenner jeg veldig på den emosjonelle ensomheten. Ingen andre når inn, slik han gjorde. Nærheten, tryggheten og tilhørigheten han ga meg, savner jeg hver dag. Vi var et par i tretten år, man kommer veldig nær hverandre på så mange år. Han kjente meg slik ingen andre gjør.

I alle praktiske ting er jeg også alene. I hverdagen, med Martine, barnehage, praktiske ting som må gjøres med hus, hage, bil osv. Jeg må klare meg på egenhånd. Kommer jeg til å klare det? Vil det gå i lengden? Kan vi fortsette å bo her,  vil det bli for mye for meg å holde i stand? Det er spørsmål jeg grubler over hver dag. Jeg klarer ikke å gi slipp på tankene. De kverner i hodet hele tiden.  Hittil har det vært en dag av gangen og å overleve. Jeg er helt utslitt om kvelden.

Gjør så godt jeg kan
Martine er fem år, og krever sitt. Jeg kan ikke være både mor og far. Jeg kan bare gjøre så godt jeg kan. Det viktigste av alt er at Martine føler trygghet og har det godt.

Nå, et halvt år etter at Arne Martin døde, føler jeg at jeg sakte men sikkert begynner å komme meg litt på beina igjen. Jeg kjenner at jeg er sterkere og ønsker å begynne å fungere igjen, både hjemme og sosialt.

I løpet av året Arne Martin var syk, forandret jeg meg selv som menneske. Jeg lærte mye og fikk lyst til å gjøre noe med livet mitt. Jeg har funnet ut at jeg har lyst å bruke min livserfaring og jobbe med mennesker. Derfor startet jeg nå i august på sjukepleierutdanning på høgskolen Stord/Haugesund. Dette er noe jeg føler sterkt for og har er stort ønske om å klare! Jeg føler også at dette vil hjelpe meg til å komme meg videre i livet uten han. Starte på noe nytt, noe som er mitt.

Oppfordring
Når man rammes av en krise som denne, blir man satt litt på sidelinjen i livet. Man klarer ikke å opprettholde kontakten med venner og andre bekjente. Man har rett og slett ikke kapasitet. Samme hvor mye man ønsker det, så klarer man ikke. Tiden går, og man kan oppleve at noen på en måte forsvinner ut av livet, uten at man vil det. Det blir på mange måter en dobbel sorg. Gode venner er uerstattelige i en sånn situasjon.

Jeg vil komme med en oppfordring til venner av familier som er i en krise; Ikke slutt å ta kontakt. Bare fortsett, selv om responsen kanskje ikke er så voldsom. En dag vil de som er rammet, være veldig takknemlig for det, og klare til å ta imot! Jeg skal gjøre mitt beste for å ta opp igjen kontakt med folk som har betydd mye for oss.

Jeg forstår at det kanskje ikke er så lett å vite hvordan man skal oppføre seg, og hva man skal gjøre. Men prøv i hvert fall å opprettholde kontakten. Det er mitt råd til alle.

Vi går videre
Martine og jeg skal nå gå veien videre, vi to. For første gang siden Arne Martin ble syk for 1 1/2 år siden, kjenner jeg at jeg klarer å føle glede i livet igjen, bare jeg tillater meg selv det. Først nå klarer jeg det, mye takket være relasjoner jeg er så heldig å ha i livet mitt.

Relasjoner som har hjulpet meg gjennom sorgen, men som også får meg til å ville leve, og kunne kjenne på at jeg har det godt. Det er jeg utrolig takknemlig for. Det er godt å kjenne på takknemlighet.

Anne T. Sternhoff

Les Annes andre innlegg «For mye på kort tid» og «På livets premisser»

Kommentarer

100 thoughts on “Ute av kurs

  1. Kari Sågodtdemesommar Larssen says:

    Du er flink til å kommunisere Anne! Du vil nok få god bruk for d i ny jobb <3 Du er tøff, og kommer til å klare dette og livet videre som alenemor. Men det er alltid lov å spørre om hjelp.

  2. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  3. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  4. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  5. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  6. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  7. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  8. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  9. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  10. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  11. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  12. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  13. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  14. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  15. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  16. May-Lill Olstad Kristiansen says:

    Det er som å høre meg selv tenke Anne, ord for ord! Er så gla vi fikk uken på Montebello, fikk litt mere ro etter det. Var helt ute å kjøre før vi var der, alt var bare helt kaos i hode. Her er det dessverre ingen treffpunkt for barna, vi må kjøre helt til Hamer, tror barna klarer seg greit, vi får se hvordan det blir når press med lekser osv kommer for fult. Stor klem:-)

  17. Inger Elise Knutsen says:

    Flott skrevet nok en gang Anne.Du er en flott venninne, som i tillegg er tøff, modig, og ikke minst ærlig og kjærlig.Du vil bli en fantastisk sykepleier.Ønsker deg og Martine en ny og spennende epoke i livet.Eg vett at dåke vil lykkes.Eg hjelper gjerne, men det vet du.Klem til begge

  18. Inger Elise Knutsen says:

    Flott skrevet nok en gang Anne.Du er en flott venninne, som i tillegg er tøff, modig, og ikke minst ærlig og kjærlig.Du vil bli en fantastisk sykepleier.Ønsker deg og Martine en ny og spennende epoke i livet.Eg vett at dåke vil lykkes.Eg hjelper gjerne, men det vet du.Klem til begge

  19. Elin Kvanvik says:

    Så utrolig flott skrevet, nært og ærlig <3 har veldig respekt for det du får til og gjør i livet ditt. Arne Martin var en fantastisk person, og betydde mye for mange. Forstår at det er et stort savn. God klem til deg og Martine <3

  20. Bente Østreng says:

    Takk for fine ord. Er selv i samme sorgsituasjon. Bare at jeg var gift i 49 år og har voksne barn med familier. Men sorgen og ensomhetsfølelsen, tvilen på min egen situasjon er den samme. Min mann var syk i tre og et halvt år. Vi hadde det fint til det siste. Jeg savner han noe helt vanvittig. Føler meg parkert i øyblikket.

  21. Arne Johan Isaksen says:

    Veldig sterkt og fint å lese historien din. Det er umulig å ikke bli berørt og rørt av den! Det er ikke lett å sette ord på så vonde følelser som du her beskriver, men du klarer på en fantastisk måte å få fram sårheten og savnet med en varme som forteller om hvilke ressurser du har i deg. Det tenker jeg må være en veldig god ballast å ta med på veien videre og som en trygghet for Martine. Jeg ønsker dere begge alt godt og håper at tiden og den gode støtten det virker som du får, vil medvirke til at dere begge kan vinne tilbake lykken og gleden over livet. At dere vil ta med dere minnene om en god mann og far er jeg sikker på! Takk for at du deler og lykke til framover!

  22. Arne Johan Isaksen says:

    Veldig sterkt og fint å lese historien din. Det er umulig å ikke bli berørt og rørt av den! Det er ikke lett å sette ord på så vonde følelser som du her beskriver, men du klarer på en fantastisk måte å få fram sårheten og savnet med en varme som forteller om hvilke ressurser du har i deg. Det tenker jeg må være en veldig god ballast å ta med på veien videre og som en trygghet for Martine. Jeg ønsker dere begge alt godt og håper at tiden og den gode støtten det virker som du får, vil medvirke til at dere begge kan vinne tilbake lykken og gleden over livet. At dere vil ta med dere minnene om en god mann og far er jeg sikker på! Takk for at du deler og lykke til framover!

  23. Rune Hyll Krantz says:

    Jeg ønsker deg og din herlige datter Martine mange fine år sammen, tenk på det fine du og Arne martin hadde sammen, ikke gi opp men prøv å overfør dine positive tanker til din datter, du er en fantastisk mor og du har et hjertbarn fra din mann……..

Legg igjen en kommentar